Enighet i statsoppgjøret: Like avtaler i staten

Dermed har NTL fått gjennomslag for kravet om felles lønnsmasse og at partene skal sitte ved samme forhandlingsbord i lokale forhandlinger i høst. Dette er viktig for å få slutt på forskjellsbehandling på bakgrunn av hvilken fagforening man tilhører. 

Men til tross for like avtaler, mener ikke NTL at resultatet er noe å juble for: 

– Vi har jobba for likelydende avtaler og for å sikre hele laget lønnsutvikling. Jeg må si jeg opplever at staten har holdt oss for narr når de har gått bort fra å ville sikre alle. Etter en krevende totalvurdering mener vi likevel at denne avtalen gir det beste handlingsrommet for oss nå, og vi har derfor stemt ja til resultatet, sier forbundsleder i NTL Kjersti Barsok. 

Ingen generelle tillegg på sentralt nivå 

Den økonomiske rammen for oppgjøret er 4,4 prosent, i tråd med frontfagsoppgjøret. 

Det var ikke mulig å sikre lønnsvekst til alle gjennom generelle tillegg på sentralt nivå. Fordelingen av lønnspotten skal forhandles lokalt, til tross for at både staten og LO Stat fremmet krav om generelle tillegg. Det synes NTL er skuffende.  

– Dette har vært et av de mest krevende oppgjørene på veldig lang tid. Vi forventer at staten nå følger opp sine egne krav om lønnsvekst til alle i de lokale forhandlingene. NTLs mål om at alle må sikres lønnsutvikling står fast, sier 1. nestleder i NTL Ellen Dalen.  

Nå blir det felles forhandlinger i virksomhetene, noe som er viktig for NTLs medlemmer.  

Samtidig er forbundet skuffet over at tariffavtalen er svekket. Mens det tidligere har vært sentrale bestemmelser for minstelønn, er det nå opp til virksomhetene å fastsette minstelønnsnivåer og de sentrale godskrivningsreglene er fjernet.  

Store oppgaver for de tillitsvalgte 

De lokale tillitsvalgte står nå overfor en stor jobb når hele lønnspotten skal fordeles lokalt. 

– De lokale tillitsvalgte har fått et enda større ansvar enn tidligere år, men våre tillitsvalgte er godt skolerte og jeg er helt trygg på at de vil finne gode løsninger for å ivareta medlemmenes lønnsutvikling, sier Barsok. 

Nå sendes forhandlingsresultatet ut på uravstemming. Det betyr at alle medlemmer som er omfattet av avtalen, skal stemme ja eller nei til årets lønnsoppgjør.