Sammen for Kystrutens fremtid

Inneværende kontrakt på Kystruten Bergen – Kirkenes – Bergen går ut i 2030, samtidig som norske myndigheter har opsjon på ytterligere ett år. Samferdselsdepartementet har foreløpig ikke gitt klare signaler på om de ønsker å utlyse et nytt anbud etter utgangen av nåværende kontrakt.

- Det er bekymringsfullt at det ikke er tydelige signaler, og at signalene er forskjellige utfra hvem vi snakker med. Kystruten er en del av kritisk norsk infrastruktur, og usikkerheten som nå skapes er stor. Det gjelder først og fremst for kystsamfunnene som vil oppleve store negative konsekvenser ved endringer eller bortfall av ruten, men også for dagens operatører som kan ha interesse av å bli med i neste anbudskonkurranse. Vi mener ruten må bestå som i dag, med 34 havner og daglige anløp i alle havner, sier administrerende direktør Bent Martini i Havila Kystruten.

Til NRK stiller Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård seg undrende til bekymringen for kystrutens fremtid.

- Vi har ikke gitt den type signaler, sier han til statskanalen.

- Vi har ikke lagt opp til å avslutte kystruteavtalene, men vi har lagt opp til en prosess hvor vi må se hvordan vi får det beste ut av dem og får mest mulig tjenester til befolkningen langs kysten. Det er jo det viktigste, sier han.

Et steg i riktig retning
For Martini er dette godt nytt, og han påpeker at Havila Kystruten ikke er garantert å vinne en ny kontrakt, samtidig som selskapet er levende opptatt av kysten.

- Problemet så langt er at signalene ikke har vært så tydelige som Nygård kommer med nå, og dette er et steg i riktig retning. Som selskap skal vi klare å finne alternativ bruk av våre skip, og vi kan ikke ta for gitt at vi vinner en ny anbudskonkurranse. Samtidig bryr vi oss veldig om kysten, og hva som skjer med kystsamfunnene fra Bergen og opp til Kirkenes om dagens ordning faller bort, sier han.

- De økonomiske ringvirkningene disse 11 skipene bidrar med i små og store havner med tanke på hva vi kjøper av varer og tjenester lokalt, kapasiteten disse skipene har med tanke på både beredskap og norsk tilstedeværelse i norske farvann, og ikke minst alle arbeidsplassene som blir berørt både i selskapene og lokalt i de 34 havnene vi besøker er enorme. Det må Samferdselsdepartementet ta med seg i vurderingen, og vi kan ikke ha det slik at man snakker om at staten finansierer cruisetrafikk. At vi også har en kommersiell side gjør at staten kan kjøpe denne viktige tjenesten til en god pris.  

Martini peker også på tilbakemeldingene som kom gjennom rapporten til Oslo Economics tidligere i år, og tilbakemeldinger fra aktører langs kysten da Havila Kystruten holdt dialogmøter i utvalgte havner i desember 2025. 

- Den klare tilbakemeldingen er at Kystruten er en livsnerve for norskekysten. Det er åpenbart for oss at kystruten betyr mye for lokalsamfunnene i de 34 havnene vi besøker året rundt, sier Martini. 

Et bunnpunkt for sjøfartsnasjonen Norge
Norsk Sjømannsforbund ser også med bekymring på de manglende signalene om Kystrutens fremtid.

- De to rederiene som i dag drifter ruten har nesten 2500 sjøfolk på norske kontrakter ansatt, i tillegg til at de er veldig viktige med tanke på utdanningen av fremtidens norske sjøfolk. Norge er og blir en maritim nasjon, og Kystruten er ekstremt viktig for at vi fortsatt skal kunne ha den statusen. Om Kystruten slik vi kjenner den i dag ikke fortsetter etter 2030 vil det være et bunnpunkt for sjøfartsnasjonen Norge, sier forbundsleder Kurt Inge Angell i Norsk Sjømannsforbund.

- Myndighetene må også ta innover seg at Kystruten er, og fortsatt bør være, en betydelig ressurs når det kommer til beredskapen langs kysten. 2026 er totalberedskapsåret og det kystruten har en daglig tilstedeværelse med blant annet seks skip nord for polarsirkelen til enhver tid. Selv om dette ikke er en del av avtalen i dag, er dette ressurser som enkelt kan benyttes ved behov, noe som bør være i regjeringens interesse, avslutter Angell.