Ga amerikanske toppolitikere kunnskap om Arktis

Delegasjonen bestod av åtte kvinnelige senatorer, likt fordelt mellom demokrater og republikanere. I løpet av noen hektiske dager besøkte de både Grønland og Svalbard og fikk inngående innsikt i temaer som klima, geopolitikk, infrastruktur og sikkerhet i Arktis.

I en uttalelse til nyhetsbyrået AP sier den republikanske Alaska-senatoren Lisa Murkowski at hun først og fremst ønsket at de andre senatorene skal få oppleve hvor fantastisk Arktis er og signalisere støtte til allierte land om en utvikling av Arktis med samarbeid og fredelig utvikling.

Murkowski ledet reisen sammen med toppdemokraten Jeanne Shaheen.

Arktisk relevans

Besøket til Svalbard er et resultat av at rektor Dag Rune Olsen og viserektor Jonas Stein møtte senator Murkowski i Washington på et besøk tidligere i år.

– Vi møtte Murkowski og hadde en times samtale om betydningen av arktisk forskning – noe jeg vet ligger hennes hjerte nær. Vi inviterte henne til Svalbard for å lære mer om dette og om Norges store forskningsprogram Polhavet 2050, sier Dag Rune Olsen, rektor ved UiT.

Han peker på at UiT er verdensledende på arktisk forskning og sitter på førstehåndskunnskap om klimaendringer, geopolitiske og sikkerhetspolitiske forhold i Arktis.

– Med sin bakgrunn fra Alaska er er dette sentralt for Murkowski, sammen med kunnskap knyttet til utfordringer med infrastruktur og behov for nye energiløsninger i arktiske strøk. Her har vi forskning og innsikt som kan bidra til at politikkutviklingen blir godt opplyst, sier Olsen.

Olsen peker på at Murkowski er en internasjonal frontfigur på mange arktiske konferanser og at det er betydningsfullt at Murkowski fikk med seg sju andre senatorer:

– Det sier noe om gjennomslagskraften hennes, og flere understreket selv at det som skjer i Arktis også har relevans for deres delstater. Det gjør inntrykk at senatorer fra sørstater som Alabama og Mississippi også prioriterer å bruke så mye tid på å reise til Arktis, sier Olsen.

Forskningen skal opplyse

Dag Rune Olsen peker på at det er en del av samfunnsoppdraget til et universitet å gjøre forskningsbasert kunnskap tilgjengelig for myndigheter og samfunn, nettopp for å støtte en kunnskapsbasert utforming av politikk.

– Politikk blir best når den er godt opplyst, og forskningens rolle er nettopp å opplyse og belyse. Derfor er det sentralt at et universitet bidrar med kunnskap, innsikt og de ferskeste forskningsresultatene når det arbeides politisk med slike spørsmål, sier Olsen.

Feltbesøk til Isfjord Radio

Søndag tok UiT og universitetssenteret på Svalbard (UNIS) i mot delegasjonen på Svalbard. Der ble det gitt en felles orientering fra Utenriksdepartementet om Svalbardtraktaten, før gruppen ble fraktet med båt til Isfjord Radio, helt ytterst I Isfjorden.

Der holdt forskere fra UiT og UNIS faglige innlegg om:

• Polhavet 2050: et nasjonalt, tverrfaglig forskningsprogram som startet i 2026, med en økonomisk ramme på om lag 2 milliard kroner over 10 år og 18 norske forskningsinstitusjoner med på laget.
• Det femte internasjonale polaråret 2032–2033.
• Svalbard og geopolitikk i nord.
• Romvær og samfunnskritisk infrastruktur: hvordan solstormer og solvinder kan påvirke navigasjon og kommunikasjon, både sivilt og militært, særlig i Arktis.

Polhavet 2050

I tillegg ble det gjennomført en ekskursjon i felt, der prorektor Jørgen Berge (UiT) og professor Gijsbert Breedveld (UNIS) viste konkrete tegn på klimaendringer i terrenget.

– Arktis varmes raskere enn noe annet sted på kloden, og effektene er tydelige i landskapet rundt Isfjorden, forklarer Jørgen Berge.

I tillegg til å være prorektor med ansvar for forskning er Berge styreleder i det som er det største offentlige forskningsprogrammet i Norge noensinne, Polhavet 2050.

Under dette besøket la UiT derfor særlig vekt på betydningen Polhavet 2050 kommer til å ha for arktisk forskning i årene fremover.

– Norge har en ledende rolle innen arktisk forskning og Polhavet er stort. Vi trenger et tett og godt samarbeid mellom Norge og USA for at vi skal klare å dekke størstedelen av polhavet og USA trenger det lederskapet vi har tatt innen arktisk forskning, sier Berge.

Betydning for UiT

Etter det faglige opplegget i regi av UiT og UNIS avsluttet senatorene sitt besøk på Svalbard med møter med blant annet sysselmesteren og andre aktuelle aktører.

Olsen beskriver besøket som en suksess.

– For det første leverer vi på en viktig oppgave som er å bidra med kunnskap, kompetanse og forskningsresultater til aktører som driver politikk og samfunnsutvikling i arktis. For det andre tror jeg både de åtte senatorene, den amerikanske ambassaden i Norge og norske myndigheter ser at UiT tar samfunnsoppdraget på alvor – og løser det på en god måte, sier Olsen.