Spesialisthelsetjenesten styrker beredskapen for krig

Torsdag 21. mai ga helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre et nytt beredskapsoppdrag til helseforetakene, for å være best mulig forberedt på å kunne håndtere en krig på norsk jord.  

– De regionale foretakene og sykehusene har allerede jobbet godt og mye med beredskap over lengre tid. Dette er en forventet oppgave som krever mye, men en oppgave som er helt nødvendig og som vi er innstilt på å løse, sammen med de andre aktørene i Norge, sier Marit Lind, administrerende direktør i Helse Nord RHF.  

Hun uttaler seg på vegne av de fire administrerende direktørene i de regionale helseforetakene, som i tillegg til Lind består av Jan Frich i Helse Midt-Norge RHF, Terje Rootwelt i Helse Sør-Øst RHF og Inger Cathrine Bryne i Helse Vest RHF. 

7000 sengeplasser for sårede

Oppdraget går blant annet ut på å planlegge for 7000 sengeplasser for sårede fra krigshandlinger i Norge. Nå settes det en tidsfrist for spesialisthelsetjenesten for når planen om sengeplassene skal være oppfylt. 

– Vi er godt rustet til å koordinere og følge opp oppdraget. Det har vi også vist at vi har klart tidligere, som for eksempel i pandemien og 22. juli, der vi koordinerte oss på tvers av regioner og underliggende helseforetak og sykehus, fortsetter Lind. 

Avgjørende med samarbeid 

De regionale helseforetakene samarbeider allerede tett med mange viktige aktører.  

– For å kunne håndtere en krigssituasjon, må vi se hele helsetjenesten i Norge under ett. Vi har et godt interregionalt samarbeid på tvers av RHF-ene innen beredskap. Vi samarbeider også med sentrale, nasjonale aktører, som Forsvaret, Helsedirektoratet, og Statsforvalterne, som har koordineringsansvar for kommunene. Og vi har lagt planer for hvordan vi skal samarbeide videre om dette, gjennom for eksempel utvalg for sivilt militært helseberedskapssamarbeid, sier Lind. 

Må være forberedt på å omprioritere  

Beredskapsoppdraget skal løses innenfor de rammene som allerede er gitt fra Helse- og omsorgsdepartementet til de regionale helseforetakene og sykehusene.  

– Satsingen vil kreve mye ressurser, som for eksempel kompetansetiltak og utstyr. Når det ikke følger med noen ekstra midler avsatt til dette, må vi gjøre krevende prioriteringer, og vi må omstille oss, avslutter Lind, på vegne av de fire administrerende direktørene. 

Fakta

Dette er beredskapsoppdraget til de regionale helseforetakene

• Helsetjenesten må ha beredskap for å kunne stille 7000 sengeplasser til disposisjon til sårede i krig – både sivile og militære.
• Bistå Forsvaret i å sørge for at helsepersonell i spesialisthelsetjenesten som er en del av styrkene som hovedregel skal benyttes til sanitet og ikke andre roller.
• Sikre nødvendig kompetanse i behandling av krigsskader sammen med Forsvaret.
• Samarbeide med Helsedirektoratet og andre relevante aktører om å utvikle planer for medisinsk evakuering med utgangspunkt i det nasjonale beredskapssystemet og arbeidet med langtidsplanen for sivil beredskap.
• Samarbeide med Helsedirektoratet om å utrede tiltak som er nødvendige for å opprettholde prioritert sykehusdrift i krigssituasjoner.
• Samarbeide med statsforvaltere om koordinering, prioritering og fordeling av pasienter i en krigssituasjon i Norge.
• Legge fram en felles plan for innføring av NAT (nukleinsyretesting) i blodbankene innen 1. november 2026, blant annet for å styrke blodberedskapen og bidra til harmonisert smittetesting i EU/EØS.