Kraftsystemet i 2025: Store endringer gir bedre utnyttelse av nettet, men høyere kostnader

- Det skjer nå store og samtidige endringer i både kraftmarkedene og systemdriften. Formålet med disse endringene er å utnytte nettkapasiteten bedre og tilpasse kraftsystemet til å håndtere stadig hyppigere og større endringer i produksjon og forbruk , sier Tore Langset, direktør for Reguleringsmyndigheten for energi i NVE (RME).

Nettet blir en stadig knappere ressurs, og det er derfor viktig å utnytte kapasiteten vi allerede har så godt som mulig. Bedre utnyttelse av kraftnettet bidrar til å unngå økte kostnader og naturinngrep. Høsten 2024 ble det innført en ny metode for å beregne tilgjengelige kapasiteter i nettet. Denne metoden kalles flytbasert kapasitetsfastsettelse.

- Flytbasert kapasitetsfastsettelse gir et bedre grunnlag for å utnytte nettet mer effektivt, men synliggjør også hvor det er behov for å styrke det norske kraftnettet. Dette er særlig relevant i områder der begrensninger i nettet påvirker mulighetene for forbruk, produksjon eller ny næringsutvikling, sier Langset.

 Flere må få mulighet til å levere fleksibilitet

Innføringen av automatisk balansering og 15 minutters tidsoppløsning i markedene har bidratt til sikrere og mer stabil drift av kraftsystemet. Endringene har ført til en betydelig forbedring i frekvenskvaliteten. Samtidig har omstillingen gitt perioder med høye og variable priser i balansemarkedet. Det har betydd mindre forutsigbarhet og høyere risiko for kraftprodusenter og -forbrukere.

- Fremover blir det viktig å videreutvikle og forbedre løsningene som ble innført i 2025. Det bør også legges bedre til rette for at nye typer aktører og teknologier får mulighet til å levere fleksibilitet til balansemarkedet, slik at likviditeten bedres og kostnadene reduseres, sier Langset.

Høye kostnader i balansemarkedet

Systemdriftskostnadene har økt betydelig, særlig knyttet til anskaffelse av reserver og balanseringstjenester. I 2025 utgjorde de totale systemdriftskostnadene 6,1 milliarder kroner, en økning på 54 prosent fra året før. Økningen skyldes blant annet innføringen av nye markeds- og driftsløsninger og behovet for større reserver i perioder med store svingninger.

Overgangen til et mer fleksibelt og automatisert kraftsystem er nødvendig for å møte fremtidens behov, men det gir også økte kostnader og behov for videre utvikling av drifts- og markedsløsninger.

- Husholdninger og næringsliv vil på sikt nyte godt av et mer robust og fleksibelt kraftsystem, med bedre forsyningssikkerhet og mer effektiv utnyttelse av ressursene. Samtidig er det viktig å følge utviklingen tett for å sikre at kostnadene holdes under kontroll, og at nye løsninger gir ønsket effekt for hele samfunnet, sier Langset.

Leveringspålitelighet ble påvirket av ekstremvær

Leveringspåliteligheten var fortsatt høy i 2025 (99,982 prosent), men varigheten av avbrudd økte. Gjennomsnittlig tid uten strøm per sluttbruker var 3 timer og 33 minutter, det høyeste på over ti år. Ekstremværet Amy var den viktigste årsaken til nedgang i leveringspåliteligheten, særlig i Midt‑Norge.

- Vi ser at konsekvensene av ekstremvær kan være omfattende for kraftsektoren og det viser behovet for forebygging og beredskap i hele verdikjeden, sier Langset.

Rapporten «Driften av kraftsystemet 2025» blir utarbeidet på oppdrag fra Energidepartementet. Den omtaler hvordan kraftsystemet har blitt styrt og utviklet i løpet av foregående år, og ser på hva som har betydning for forsyningssikkerheten i kraftsystemet.

I rapporten kan du blant annet lese om:

• systemansvarligs bruk av systemtjenester og virkemidler i drift
• driftssikkerhet, leveringspålitelighet og frekvenskvalitet
• handelskapasitet og flaskehalsinntekter.
• utviklingen i det norske og nordiske kraftsystemet over tid.