– Det står ikke bra til med leseferdighetene i norsk skole

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun mener situasjonen er alvorlig:

– Det er i dag 15.000 barn som går ut av skolen vår og ikke kan lese skikkelig. Det står ikke bra til med leseferdighetene i norsk skole. 

Hun viser til at flere nasjonale og internasjonale undersøkelser viser en tydelig nedgang i norske elevers leseferdigheter.

– Dårlige leseferdigheter kan få store konsekvenser. Det påvirker læring i alle fag, mulighetene senere i livet og evnen til å delta aktivt i demokratiet, sier Nordtun.

For å møte utviklingen har regjeringen opprettet en egen lesekommisjon. 

Den skal samle forskning, erfaringer og innspill fra hele landet, og gi konkrete råd om hvordan barns leseferdigheter kan styrkes, fra barnehage til lærerutdanning.

Er det riktig å kalle det en «lesekrise»?

– Jeg deler bekymringen, men er kanskje litt forsiktig med akkurat det ordet, sier Bjarte Furnes, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen og medlem av lesekommisjonen.

Han understreker samtidig at utviklingen er tydelig:

– Vi ser en klar nedgang i norske elevers leseferdigheter. I tillegg ser vi lavere leselyst og mindre tid brukt på lesing. 

Leder for lesekommisjonen, Marte Blikstad-Balas, mener utviklingen bør tas på største alvor.

– Kort fortalt leser vi mindre, vi leser dårligere, og vi leser kortere tekster enn før, sier hun.

Lesing har endret seg

Forskerne peker på flere mulige forklaringer. En av dem er at både barn og voksne bruker mindre tid på sammenhengende lesing.

– Foreldre leser mindre for barna sine, og barn bruker mindre tid på å lese bøker. Da blir vi også dårligere til å lese, sier Blikstad-Balas.

Skjermbruk trekkes ofte fram i debatten, men forskerne er forsiktige med å gi én enkelt faktor skylden.

– Lesing på skjerm er annerledes enn lesing på papir. Den er ofte mer fragmentert, raskere og preget av korte tekster. Det er klart det påvirker lesevanene våre, sier hun.

Samtidig peker Furnes på at elevgruppen i dag er mer sammensatt enn tidligere, med større variasjon i språklige forutsetninger. 

I tillegg varierer kvaliteten på leseopplæringen mellom skoler og klasserom.

– Noen lærere jobber svært systematisk med lesing, mens andre kanskje tenker at elevene vil oppdage lesingen mer på egen hånd, sier han.

Vet mye om hva som virker

Ifølge forskerne finnes det allerede mye kunnskap om hva som gir god leseopplæring. 

Særlig viktig er systematisk undervisning, tidlig innsats og tett oppfølging av elever som strever.

– Problemet er ikke at vi mangler forskning. Utfordringen er å få kunnskapen til å fungere i praksis i en travel skolehverdag, sier Furnes.

Han mener det er viktig å unngå å legge ansvaret på enkeltlærere alene.

– Skal man få til varige endringer, må hele skolen jobbe systematisk og trekke i samme retning, sier han.

Nordtun peker på at regjeringen allerede har satt i gang flere tiltak. Blant annet er det bevilget penger til flere fysiske lærebøker og styrking av skolebibliotek.

Hun trekker også fram arbeidet med å redusere skjermbruk i skolen:

– Vi ønsker å få opp konsentrasjonen og lesekondisjonen hos elevene.

Nordtun har høye forventninger til lesekommisjonen. 

– Jeg håper vi kan se tilbake og si at det skjedde noe i 2026 som snudde utviklingen, sier hun. 

Ingen «quick fix»

Lesekommisjonen skal levere tydelige og konkrete råd til regjeringen, men både Furnes og Blikstad-Balas er tydelige på at det ikke finnes noen enkel løsning.

– Lesing er en kompleks ferdighet som de fleste ikke oppdager på magisk vis på egen hånd. Det krever kompetanse, tid og oppfølging, sier Furnes.

Likevel er de optimistiske på vegne av norske elever:

– Lesing er trenbart. Hvis elever får tid til å lese, god undervisning og tett oppfølging, så blir de bedre lesere, sier Blikstad-Balas.

Forskning viser nemlig at elever lærer best når undervisningen er systematisk og tydelig.
 
– Dette gjelder spesielt de elevene som strever, sier Blikstad-Balas.

Hør hele samtalen i podkasten "Det virker!"