Grønnere skoleomgivelser knyttes til mindre mobbing og bedre matteprestasjoner i noen områder

Studien viser at grønnere skoleomgivelser har sammenheng med elevenes læring og trivsel først og fremst i bestemte sosiale og urbane sammenhenger. I mange andre kontekster fant forskerne svake eller ingen klare sammenhenger.

Forskerne analyserte data fra rundt 636.000 elever ved 2.745 barneskoler og ungdomsskoler over hele landet. Ved hjelp av satellittbilder målte de hvor mye vegetasjon som omga hver skole, både i umiddelbar nærhet til skolebygningene og i hele skolekretsen. Disse målingene ble koblet til resultater fra nasjonale prøver i matematikk, lesing og engelsk, samt elevundersøkelsen om mobbing, trivsel på skolen og sosial inkludering i friminuttene.

På landsbasis fant forskerne få direkte sammenhenger mellom hvor grønne skoleomgivelsene var og elevenes resultater. Når skolene derimot ble analysert etter sosioøkonomiske forhold og grad av urbanisering, kom det tydelige forskjeller fram.

– Vi så at grønne omgivelser rundt skoler ikke har samme betydning for alle elever, sier folkehelseforsker Emma Nordbø ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

I tettbygde, kompakte byområder var grønnere skoleomgivelser forbundet med lavere nivåer av mobbing og høyere grad av trivsel på skolen. Forskerne fant også en svak indikasjon på bedre sosial inkludering i friminuttene i disse områdene.

– I kompakte byer, der barn og unge har gjerne har mindre tilgang til grøntareal i sine nabolag, kan grønne omgivelser rundt skolene spille en viktigere rolle. Under slike forhold kan selv små forskjeller i tilgang til grønne omgivelser få større betydning, sier Nordbø

I rurale områder, hvor tilgangen på natur og grøntarealer generelt er større, var sammenhengene svakere og mer utydelige. I rurale skoler var høyere nivåer av grøntareal knyttet til lavere sosial inkludering i friminuttene.

Studien bekrefter også at elevenes sosiale og økonomiske bakgrunn er den sterkeste og mest konsistente faktoren for både skoleprestasjoner og trivsel. Skoler i mer velstående områder presterte gjennomgående bedre i matematikk, lesing og engelsk, uavhengig av hvor grønne skoleomgivelsene var.

I nabolag med lavere sosioøkonomisk status fant forskerne imidlertid at grønnere skoleomgivelser var knyttet til bedre resultater i matematikk. Denne sammenhengen ble ikke funnet i områder med høyere inntekt.

–Grønnere skoleomgivelser kan ikke veie opp for sosiale ulikheter i skoleprestasjoner, sier Nordbø. Men for elever i mindre ressurssterke nabolag kan det bidra til å gi et målbart faglig løft, særlig i matematikk.

–En mulig forklaring er at grønnere skoleomgivelser kan ha stressreduserende og mentalt restituerende effekter som betyr mer der elever møter større utfordringer, forklarer Nordbø.

Ifølge forskerne viser funnene at grønne skoleområder ikke er et universelt tiltak som fungerer likt overalt, og at betydningen av grøntarealer rundt skoler i stor grad avhenger av lokal kontekst.

Studien viser sammenhenger, ikke årsakssammenhenger.

Resultatene er publisert i tidsskriftet Environmental Research.