Ny doktorgradsstudie: Når jegere og fiskere former landskapet

Antropologer har alltid vært interessert i jegere og fiskere, men har ikke vært like klar over at disse «barbariske» institusjonene også er grunnleggende i såkalt «siviliserte» samfunn. Det ønsker denne avhandlingen å bøte på. Forskningen tar utgangspunkt i gentlemannens lidenskap for «field sports» på den sør-engelske landsbygda. I mer enn tusen år har det på engelske herregårder vært en utbredt praksis å inngjerde store «ville» områder med det primære formålet å sikre optimale forhold for jakt og fiske. Avhandlingen introduserer begrepet «feral amateurs»: jegere og fiskere som utøver en overdimensjonert kontroll over landskapet. Det tematiske fokuset på amatører i felten danner grunnlaget for en alternativ og overraskende fortelling om forholdet til naturen i vestlige samfunn: Sportsfolk har lenge bevitnet, vært deltagere i og reagert på økologiske kriser gjennom vidtrekkende intervensjoner, som på godt og vondt har satt betydelige spor i verden. Monografien er basert på eksempler fra både nåtid og fortid, hovedsakelig fra England, men med avstikkere til New Zealand og Nord-Amerika. Stedene avslører hvordan anglofile sportsmenn har stått bak radikale prosjekter, som både har ført til miljøkatastrofer og grunnleggende innsikter i moderne naturvern. 

I tillegg til omfattende historiske kilder, bygger monografien på etnografisk materiale fra langvarig feltarbeid med «rewiggling»-bevegelsen i Sør-England. Bevegelsen ble grunnlagt av miljøaktivister med bakgrunn fra fluefiske som har lært å restaurere degraderte, utrettede vassdrag gjennom en våtere variant av rewilding. Initiativene bygger på stedegen kunnskap og kreative metoder, som gjennom en form for hjertekirurgi i landskapsskala hjelper rennende vann ut av fortidens ruiner. Denne jordbundne lekfolksekspertisen kan inspirere til nye former for flerartsetnografi. I et teoretisk øyeblikk der vitenskapelige metoder i økende grad rehabiliteres og en ny «gummistøvel»-antropologi vinner frem, minner amatører i felten oss om å ta med en spade. Intervensjonen er en oppfordring til nye former for feltarbeid som har aktiv deltakelse i restaureringen av degraderte landskaper og biologisk mangfold som det primære output snarere enn kjølige beskrivelser.