Ny doktorgradsavhandling: Psykisk helse blant unge påvirkes i stor grad av hvordan de håndterer følelser

Ungdomstiden er en sårbar periode der det er økning i negative følelser, reduksjon i positive følelser og økt risiko for å utvikle psykiske helseplager. For å fremme god psykisk helse og møte denne utviklingen, trenger vi kunnskap om hva som gjør ungdom ekstra sårbare, og hva som kan beskytte dem. Dette forskningsprosjektet har hatt som mål å bidra til dette ved å undersøke hvilken rolle emosjonsregulering spiller for psykisk helse i ungdomstiden.

Funnene viser at ungdom fortsatt er i ferd med å lære hvordan de skal håndtere følelsene sine, ofte gjennom prøving og feiling. De veksler gjerne mellom å bruke enkelte strategier i stor grad eller nesten ikke, ofte på måter som ikke er tilpasset situasjonen. For eksempel kan en ungdom åpent uttrykke sinne i klasserommet, men samtidig skjule sinne for foreldrene sine. Vi finner at hyppig veksling mellom emosjonsregulerende strategier er knyttet til mer negative følelser i hverdagen og flere symptomer på depresjon og angst.

Når psykiske helseplager økte, fant vi at ungdom også hadde en sterkere tendens til å gruble over følelsene sine, vurdere dem som feil og reagere mer impulsivt. I ungdomstiden ser det ut til at unge ofte tyr til lite hensiktsmessige strategier, muligens fordi de fortsatt er i ferd med å lære alternative måter å håndtere sterke følelser på.

Samtidig identifiserte forskningen viktige beskyttende faktorer. Ungdom som søkte støtte hos andre, for eksempel venner, hadde færre psykiske helseplager som voksne. Opplevelse av kontroll over egne følelser var også forbundet forbundet med redusert bruk av uhensiktsmessige strategier, lavere impulsivitet og mindre selvkritikk.

Samlet sett understreker funnene hvor viktig det er å støtte ungdom og hjelpe dem med å utvikle gode strategier for å håndtere følelsene sine i denne sårbare og avgjørende livsfasen.