Ny opplæringspakke i palliasjon: – Skal gi økt kompetanse i møte med pasienter med behov for lindrende omsorg og behandling

Opplæringspakken er utviklet av Nasjonalt senter for aldring og helse i samarbeid med Helsedirektoratet, og retter seg særlig mot ansatte i kommunehelsetjenesten som møter pasienter med palliative behov i sitt arbeid.

Behovene må styre

– Lindrende behandling og omsorg må være behovsstyrt. Det betyr at pasienter med alvorlig langvarig eller livsbegrensende sykdom skal få palliasjon uavhengig av hvilken diagnose de har, sier prosjektleder Heidi Solum Hermansen i Nasjonalt senter for aldring og helse.

Alle som arbeider med pasienter med alvorlig langvarig eller livsbegrensende sykdom eller økende grad av skrøpelighet i kommunehelsetjenesten, bør beherske grunnleggende palliasjon. Opplæringspakken er utviklet som en del av oppfølgingen av Meld. St. 24 (2019–2020) Lindrende behandling og omsorg, og skal bidra til å styrke kompetansen i helse- og omsorgstjenesten.

Palliasjon brukes som fagbegrep for lindrende behandling og omsorg til mennesker som lever med alvorlig langvarig eller livsbegrensende sykdom, eller med alvorlig skrøpelighet. I palliative forløp, er åpenhet om døden en viktig del av omsorgen. Åpenhet om døden handler om å gi pasienter og pårørende trygghet, forutsigbarhet og mulighet til å ta informerte valg.

– Det betyr at palliasjon ikke først og fremst er noe som settes inn i livets sluttfase, men noe som bør integreres tidlig og ofte parallelt med annen behandling. Palliasjon handler ikke bare om døden, det handler om livet, om å bidra til best mulig livskvalitet og gode dager gjennom sykdomsforløpet, understreker Hermansen.

Hun peker på at lindrende behandling tradisjonelt har blitt introdusert sent i forløpet.

– Lindrende behandling skal være behovsstyrt og uavhengig av diagnose. For mange betyr det at palliasjon bør komme tidligere inn i sykdomsforløpet enn det den ofte gjør i dag, sier hun.

– Det handler både om hvordan mennesker har det her og nå, og om å lindre og forebygge plager som påvirker hverdagen og livskvaliteten. Samtidig må vi være i forkant gjennom gode forhåndssamtaler tidlig i forløpet, som gjentas ved vendepunkter, og ved å lage gode planer i tråd med det som er viktig for pasienten.

Palliasjon i praksis

Palliasjon kan være aktuelt ved alvorlig sykdom som kreft, hjertesykdom, lungesykdom, demens eller andre nevrologiske sykdommer, ved økende grad av skrøpelighet og både tidlig og sent i sykdomsforløpet.

– For en pasient med for eksempel KOLS kan det bety bedre lindring av plager som tungpust ellers smerte, og gi økt trygghet i hverdagen lenge før sykdommen er i en sen fase, sier Hermansen.

Hun utdyper hva god palliasjon innebærer i praksis:

– Lindrende behandling og omsorg betyr aktiv behandling, pleie og omsorg. Lindring av smerter og andre plagsomme symptomer står sentralt, og det krever god og systematisk kartlegging, vurdering og behandling, sier Hermansen.

Hun vektlegger at palliasjon handler om mer enn det fysiske.

– Omsorgen må også rettes mot det psykiske, sosiale, eksistensielle og de åndelige behovene, som trygghet, tilhørighet, mening og å bli møtt som helt menneske.

Pårørende er en viktig del av lindrende omsorg og behandling.

– God palliasjon innebærer å inkludere og ivareta de pårørende, som ofte står i en krevende situasjon, sier hun.

Tverrfaglig samarbeid viktig

God palliasjon innebærer et tverrfaglig samarbeid mellom flere ulike yrkesgrupper, for å sikre best mulig behandling og oppfølging.

– Et av målene for opplæringspakken er at sykepleiere, helsefagarbeidere og assistenter skal bli bedre til å oppdage og følge opp palliative behov tidligere. De vil få økt kompetanse til hvordan de i sin rolle kan bidra til best mulig livskvalitet for både pasienten og de pårørende sykdomsforløpet igjennom, fortsetter Hermansen.

Faktaboks: Opplæringspakken består av:

Pakken består av to temahefter om lindrende behandling og omsorg, samt en fleksibel læringsmodell som kan brukes i refleksjonsgrupper på arbeidsplassen.

I tillegg består den av:

• Læringsressurser: Filmbank og casebank – begge med refleksjonsspørsmål
• Innføringshefte for gruppeledere med råd og tips om hvordan lede en refleksjonsgruppe
• Webinarserie for gruppeledere, som er planlagt høsten 2026

Temaheftene og læringsmodellen kan benyttes samlet eller hver for seg, og tilpasses lokale behov.

– Sentralt i opplæringen står refleksjonsgrupper på tjenestesteder som kan ta opplæringspakken i bruk. Ressursene kan også brukes fleksibelt til internundervisning og fagdager, for eksempel, sier Hermansen.

Hermansen håper opplæringspakken vil bidra til at helse- og omsorgspersonell skal stå tryggere i møte med pasienter med palliative behov, og kunne gi riktig behandling og oppfølging til rett tid.

– Vi håper opplæringspakken kan bidra til økt kompetanse og trygghet i tjenestene, slik at flere pasienter og deres pårørende får god lindrende behandling og omsorg når de trenger det, sier hun.