Kim Wigaard: – Vi satte livene på vent for å passe på pappa

Kims pappa endret personlighet allerede i slutten av 50-årene. Fra å være sosial og aktiv ble han mer stille og tilbaketrukket. Samtidig tok han økonomiske valg som fikk store konsekvenser for familien. Det tok tid før demenssykdommen ble fanget opp. I mellomtiden var det familien som måtte håndtere både uro, praktiske problemer og en voksende følelse av å stå alene.

– Vi ble fort voksne på de seks–sju årene, forteller Kim i episoden.

Kim beskriver en hverdag preget av avstand, papirmølle og kamp for å finne hjelp som faktisk passer, særlig fordi faren var relativt ung og falt mellom stoler i tjenestene. Søsknene tok gradvis over mer og mer: henting, påkledning, dusj, koordinering. Og det å hele tiden være i beredskap.

– Vi var sykepleiere, taxisjåfører og hobbypsykologer. Vi var alt, sier han.

Podkasten Tid til å være ung løfter fram stemmene til unge pårørende. I podkasten forteller unge om hvordan det er når en forelder eller en nærperson blir alvorlig syk, og hva det gjør med hverdagen, identiteten og relasjonene rundt dem. Det handler om de store følelsene, men også om det praktiske: møte med systemet, ansvar som glir over på familien og behovet for pauser og støtte. 

Målet er å gi gjenkjennelse, språk for det som er vanskelig og en opplevelse av at unge pårørende ikke står alene.

Tilgjengelighet / hvem dere kan snakke med:

• Kim Wigaard kan stille til intervju.
• Celine Haaland Johansen er prosjektleder for pårørendetiltakene i Nasjonalt senter for aldring og helse og vert for podkasten og kan også stille opp  

Lenke til lanseringsartikkel hos aldringoghelse.no: https://www.aldringoghelse.no/kim-og-sostrene-satte-livet-pa-vent-for-a-passe-pa-pappaen-sin/

Lenke til episoden: https://open.spotify.com/episode/5vv3wCxhFGqFkgVI8faix9?si=64f22585a5e24a7a

Det finnes bilder som kan brukes vederlagsfritt. Ta kontakt.