Rehabilitering kan gi bedre livskvalitet og lavere sykefravær

Mange med kronisk sykdom er borte fra arbeid på grunn av smerter og redusert funksjon. Forskerne ønsket derfor å undersøke hvilken betydning rehabilitering kan ha for helse og arbeid.

Dette er en av flere studier i forskningsprosjektet RehabNytte, som ledes av seniorforsker Rikke Helene Moe ved Diakonhjemmet sykehus.

I denne nye studien fulgte forskerne 3192 pasienter fra ett år før rehabilitering til to år etter. Pasientene fikk rehabilitering ved 17 institusjoner i Norge.  

– Studien viser en positiv utvikling hos deltakerne. De fikk bedre livskvalitet, og kostnadene ved sykefravær falt etter rehabilitering.

Det forteller tidligere fastlege og forsker Inger Johansen. Hun er førsteforfatter av artikkelen om studien.

– Det var pasienter med sykdom i ledd og muskler som hadde størst bedring i helse. Like bak fulgte pasientene med ulike psykiske sykdommer. De med kreft fikk størst fall i kostnader, sier hun.

Stort behov for rehabilitering

Rehabilitering skjer i et samarbeid mellom pasient og helsepersonell. Målet er at folk skal fungere best mulig og klare seg i hverdagen og i jobb.

Ifølge WHO har en av tre mennesker i verden behov for rehabilitering. Tallet ventes å øke. Folk lever stadig lenger, også de med kronisk sykdom.

Behov for mer kunnskap om rehabilitering 

– Det er behov for å øke kunnskapen om hva rehabilitering betyr for helsen til folk og kostnadene for samfunnet. Det har vært et viktig mål med denne studien. Politikere trenger denne kunnskapen for å kunne gjøre gode prioriteringer, sier Johansen.  

Om studien

Studien ble ledet av forskere ved Diakonhjemmet sykehus og Universitetet i Oslo. De samarbeidet tett med FoU-nettverket i Virke Rehabilitering.

Deltakerne i studien var i gjennomsnitt 53 år, og rundt 70 prosent var kvinner. Det er vanlig sammensetning av kjønn og alder hos pasienter ved private rehabiliteringssentre i Norge. Deltakerne var derfor representative for denne pasientgruppen.

Rikke Moe forteller at de kartla daglige aktiviteter som er viktige for å klare seg selv i hverdagen. Smerter og psykisk helse ble også målt.

Pasientene svarte på spørreskjemaer ved oppstart og avslutning av rehabiliteringen. De fylte også ut de samme skjemaene, etter tre, seks og 12 måneder.

– I tillegg koblet vi på data fra Nav om sykefravær og trygd, fra året før rehabiliteringen og frem til to år etter. Prisene for selve rehabiliteringen ble også registrert, sier Moe.

Forskerne brukte disse dataene til å regne ut hva det kostet samfunnet når deltakerne var borte fra jobb.

Dette ble så sammenlignet med hva kostnadene ville vært, hvis sykefraværet var på samme nivå som rett før rehabiliteringen. På den måten kunne forskerne anslå hva lavere sykefravær kan bety for samfunnets kostnader.

Økt livskvalitet, lavere sykefravær

– Studien viser i sum at pasientene opplevde bedre livskvalitet. Kostnadene ved tapt arbeid gikk også ned i de fleste diagnosegruppene etter rehabilitering. Det skyldtes i hovedsak lavere sykefravær, forklarer Inger Johansen.

Seniorforsker Ingvild Kjeken ved Diakonhjemmet sykehus medvirker også i prosjektet.

– Selv små forbedringer kan bety mye for livskvaliteten og for å være i jobb med langvarige smerter og utfordringer i hverdagen, sier hun.

Forskerne mener det trengs flere studier for å vite hva som faktisk virker.

– Vi trenger særlig studier som sammenligner grupper, siden det vil gi sikrere svar, sier Inger Johansen.

Fakta om studien finner du i vedlegget