Riksrevisor: Verdifull natur blir bygget ned

– Nedbygging av areal har en betydelig påvirkning på både naturmangfold og utslipp av klimagasser, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Både omfanget og kvaliteten på kartleggingen av naturverdier og klimaeffekter er for lav til å gi ansvarlige myndigheter et godt grunnlag for naturforvaltningen.

Kommunene har et selvstendig ansvar for å etterleve nasjonale krav om å ivareta natur og redusere klimagassutslipp. Likevel har mange av dem ikke et tilstrekkelig kunnskaps­grunnlag når de beslutter å bygge ned natur. Flere deler av virkemiddelapparatet synes å svikte.

Et kunnskapsbasert forvaltningssystem har vært et mål i 25 år.

– Fortsatt har ikke Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og distriksdepartementet sikret tilstrekkelig kunnskap om hvilken natur som går tapt. De har heller ikke lagt godt nok til rette for informerte beslutninger i kommunene ved arealbruksendringer. Det er ikke tilfredsstillende, sier riksrevisor Schjøtt-Pedersen.

Les mer om undersøkelsen her.

Gradvis nedbygging av natur

Riksrevisjonens beregninger viser at Norge har bygd ned arealer som har påvirket minst 317 km² med natur i perioden 2015–2025. 24 km² er natur Norge ønsker å ta særlig hensyn til.

Minst 52 prosent av nedbyggingen er irreversibel. Det gjelder særlig ved bygging av boliger, hytter, næringsareal og veier.

– Betydelige arealer med natur har blitt bygd ned. En overvekt av nedbyggingen er irreversibel. Inngrepsfri natur forsvinner, sier riksrevisoren.

Betydelige negative virkninger

I 242 av de 317 km² som er bygget ned i perioden 2015–2025, har det ikke skjedd naturkartlegging ved bruk av Miljødirektoratets instruks og verktøy.

– Selv om nedbygde områder kan være kartlagt på annen måte, innebærer det samlet sett høy risiko for at viktig natur går tapt uten at myndighetene har tilstrekkelig kunnskap om det. Dette kan gi betydelige negative virkninger for naturmangfoldet, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.