Hvorfor er det vanskelig å få restaurert mer natur?

Som svar på økende tap av natur, har naturrestaurering blitt en sentral del av miljøpolitikken verden over. Også i Norge er restaurering av natur i ferd med å få en tydeligere plass i miljøforvaltningen.

Likevel går arbeidet sakte, og har ofte vært småskala og oppstykket.

I en ny studie har forskere ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) undersøkt hvilke hindre restaureringsarbeidet i Norge møter. Studien bygger på erfaringer fra over 100 restaureringsprosjekter, på tvers av elver, innsjøer, myr, skog, kulturlandskap, kyst og hav.

Ulike prosjekter – de samme hindringene

– Selv om prosjektene er svært forskjellige, beskrives mange av de samme utfordringene. Dette er barrierer som også er godt kjent fra internasjonal forskning på naturrestaurering, sier NINA-forsker Thomas Sutcliffe.

Mangel på finansiering er det hinderet som nevnes oftest. Det handler ikke bare om for lite penger, men også om kortsiktige og uforutsigbare finansieringsordninger. Dette gjør det vanskelig å planlegge langsiktig, og særlig krevende å sikre oppfølging og overvåking over tid.

Mange peker også på manglende kunnskap og kapasitet hos kommuner og andre lokale myndigheter. Det gjelder mer enn tilgang på informasjon, men også begrensede ressurser, få fagpersoner og svake systemer for å ta kunnskapen i bruk.

Samtidig viser studien at disse utfordringene henger tett sammen og er ofte symptomer på mer grunnleggende forhold.

Praktiske hindringer har dypere årsaker

– Barrierene ser ut til å være forankret i styringssystemer og institusjoner. De er ennå ikke rigget for å gjøre naturrestaurering til en langsiktig og prioritert samfunnsoppgave, sier Sutcliffe.

Forskerne mener derfor det er viktig at søkelyset settes på rammene rundt restaurering, ikke på enkeltutfordringer alene.

Nødvendige rammebetingelser er tydelige

Ifølge studien er de viktigste forutsetningene for å lykkes med restaurering i større skala

• sterkere politisk forankring
• tydeligere juridiske krav
• bedre koordinering mellom ulike nivåer i forvaltningen
• mer langsiktig finansiering.

Selv om naturrestaurering er forankret i nasjonale mål, er de i begrenset grad fulgt opp gjennom lover og krav på tvers av sektorer.

– Når restaurering sjelden er obligatorisk, blir den ofte nedprioritert til fordel for annen arealbruk. Kortvarig finansiering og begrenset institusjonell støtte tyder også på at restaurering fortsatt har lav politisk prioritet, påpeker Sutcliffe.

I Sverige har de kommet lenger med naturrestaurering i større skala. Dette skyldes blant annet sterkere nasjonal koordinering, og betydeligere og mer målrettet finansiering. Ikke minst har svenskene juridisk bindende politiske forpliktelser.

Viktig kunnskap for oppskalering i årene fremover

Norge har de siste årene tatt flere steg mot en mer samlet politikk for naturrestaurering.

Studien viser at dersom restaurering skal lykkes i større omfang, holder det ikke bare å sette i gang flere prosjekter. Det krever også at rammebetingelsene rundt prosjektene endres.