Ny rapport om hestenæringens fremtid: Står ved et vippepunkt

– Hesten er viktig i mange lokalsamfunn over hele landet, men likevel ofte en undervurdert del av næringslivet og samfunnet. Hesten bidrar til aktivitet, inkludering, utdanning og en styrket folkehelse. I tillegg er den også helt sentral for mange yrker og arbeidsplasser, sier administrerende direktør i Norsk Rikstoto, Camilla Garmann.

Bredt arbeidsliv, langt utover stallen

Ifølge rapporten "Verdien av en bærekraftig hestenæring i Norge" sysselsetter hestenæringen direkte mellom 3.000 og 8.000 årsverk, og langt flere indirekte gjennom ringvirkninger. Mange av disse jobber som blant annet trav‑ og galopptrenere, oppdrettere, stallarbeidere, rideskoleinstruktører, veterinærer, hovslagere, fôrprodusenter, transportører, utstyrsleverandører og innen reiseliv og turisme.

Kritisk utvikling for hestenæring og raser

Rapporten peker samtidig på en negativ utvikling på flere fronter. Antall føll går ned, kostnadsnivået øker, og økonomien er presset for mange aktører. PwC konkluderer med at hestenæringen nå befinner seg ved et vippepunkt.

Særlig alvorlig er situasjonen for de norske hesterasene. Tre av fire nasjonale raser, nordlandshest/lyngshest, fjordhest og dølahest, er i dag klassifisert som kritisk truet.

– Hesten skaper verdi langt utover sporten. De nasjonale hesterasene gjør en viktig jobb blant annet i rideskoler, helsearbeid, terapi, skole og turisme. Det er et stort samfunnsgode, sier Garmann.

– Fra Rikstotos side jobber vi for å sikre bærekraftige og gode overføringer til hestesporten. Det innebærer blant annet å utvikle tiltak som fremmer innovasjon og åpner for nye satsningsområder, sier Garmann.

Se hele rapporten «Verdien av en bærekraftig hestenæring i Norge» i vedlegget under.

Faktaboks: Hestenæringens betydning i Norge

• Årlig verdiskaping:
  9–10 milliarder kroner
• Samlet økonomisk aktivitet (inkl. ringvirkninger):
  Om lag 16–22 milliarder kroner årlig
• Antall hester i Norge:
  Anslagsvis 65 000–80 000
• Sysselsetting:
  Ca. 3 000–8 000 årsverk direkte
  • betydelig indirekte sysselsetting innen fôr, veterinær, hovslager, transport, utstyr og reiseliv
• Distriktsprofil:
  En stor andel av arbeidsplassene og aktiviteten finnes i distriktene
• Folkehelse og samfunn:
  Viktig arena for frivillighet, barn og unge, inkludering, mestring og helse‑ og omsorgstilbud
• Kulturarv og biologisk mangfold:
  De norske hesterasene dølahest, nordlands/lyngshest og fjordhest er kritisk truet. Norsk kaldblodstraver er truet.
• Utviklingstrekk:
  Færre føll fødes, kostnadene øker – PwC vurderer næringen som å være ved et vippepunkt

Kilde: PwC‑rapporten «Verdien av en bærekraftig hestenæring i Norge» (2026)