Ni av ti nyutdannede med master er i jobb, men flere enn tidligere opplever overgangen som vanskelig

Det viser Kandidatundersøkelsen 2025, som presenterer de første resultatene for personer som fullførte masterutdanning våren 2025. Undersøkelsen viser at forskjellene øker mellom fag, og at kandidater fra realfag, samfunnsfag og humaniora opplever en mer krevende overgang til arbeidslivet. Arbeidsledigheten øker noe.  

– Funnene er ikke overraskende sett i lys av den generelle utviklingen i arbeidsmarkedet, sier Sveinung Skule, direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).   

Ifølge arbeidskraftundersøkelsen (SSB) har den nasjonale arbeidsledigheten økt fra 3,2 prosent i 2022 til 4,5 prosent i 2025. Mangelen på arbeidskraft er nå også lavere enn tidligere, viser HK-dirs oppdaterte kunnskapsgrunnlag om kompetansebehov fra mars 2026.  

God inngang til jobb med mastergrad 

–  Det er positivt at ni av ti nyutdannede er i arbeid. Samtidig viser resultatene at overgangen fra utdanning til arbeid har blitt litt mer krevende enn for tidligere kull, sier Skule. 

Halvparten av kandidatene opplever jobbjakten som vanskeligere enn forventet, noe som er en tydelig økning siden 2023.  

– Et halvt år etter avsluttet utdanning er relativt kort tid. Vi forventer at mange av dem som hadde utfordringer i overgangen til arbeidsmarkedet kommer i jobb når det er gått litt lengre tid. Å ta en mastergrad, særlig innenfor en profesjon, er en god vei inn i arbeidsmarkedet for de aller fleste, sier Skule. 

Stor variasjon mellom fagområder 

Kandidatundersøkelsen viser at ledigheten varierer mye mellom de ulike fagområdene. Kandidater fra profesjonsutdanninger som medisin, jus, helse- og sosialfag og lærerutdanning kommer fremdeles raskt ut i jobb.  

Samtidig opplever flere kandidater fra natur- og realfag, samfunnsfag og humaniora en mer krevende vei inn i arbeidslivet. Det samme gjelder enkelte andre utdanningsgrupper som teknologi, økonomi og administrasjon. 

Viktig kompetanse framover 

Utviklingen peker samtidig på en langsiktig utfordring. Direktøren i HK-dir påpeker at behovet for arbeidskraft innen helse og omsorg vil øke, og realfag og teknologi vil spille en avgjørende rolle i omstillingsprosesser.  

– Skal vi nå klimamålene, må vi omstille oss fra fossil til fornybar energi, og da trenger vi kompetanse i relevante fag. Skal vi utnytte mulighetene i kunstig intelligens og bli mindre avhengige av amerikanske teknologigiganter, trenger vi flere med dyp teknologikompetanse, understreker Skule. 

Han mener at det er bekymringsfullt at færre elever har valgt realfag i ungdomsskolen og videregående siden 2020. 

– Dette er en utvikling det er viktig å følge nøye, fordi den kan svekke rekrutteringen til høyere utdanning på disse områdene og påvirke tilgangen på viktig kompetanse i årene som kommer, sier Skule.  

Flere velger å studere videre fordi de ikke får jobb 

Flere nyutdannede velger å studere videre, ikke fordi de vil, men fordi de må. Andelen som oppgir at de tar videre utdanning på grunn av vansker med å finne relevant arbeid, har økt kraftig. I 2025 gjelder dette 29 prosent, mot 11 prosent i 2023. 

Undersøkelsen viser også at kandidater fra humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag som velger videre studier, ofte tar praktisk-pedagogisk utdanning. 

– Dette tyder på at flere bruker videre studier rettet mot yrker med høy etterspørsel som en strategi for å komme seg inn på arbeidsmarkedet, sier Skule.  

Jurister får lettere jobb til tross for KI-bekymringer 

– For jurister er det faktisk slik at det er lettere å få jobb i 2025 enn ved forrige undersøkelse i 2023. Dette er et interessant funn, sier Jannecke Wiers-Jenssen, forskningsleder ved NIFU og prosjektleder for Kandidatundersøkelsen.  

Hun trekker fram at jus har vært utpekt som et fagområde der det har vært antatt at KI vil erstatte mange jobber, men så langt har ikke dette gitt utslag for ferske jurister.  

De fleste kommer i jobb etter hvert 

Kandidatundersøkelser som er gjennomført to til tre år etter fullført utdanning, viser at andelene som er i jobb, og i jobb som er relevant for utdanningen er betydelig høyere da.  

– Så selv om noen sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet, ordner det seg for de fleste etter hvert, sier Wiers-Jenssen. 

Dette viser Kandidatundersøkelsen 2025 

• 70 prosent av nyutdannede med master opplever at jobben de har, krever utdanning på masternivå.  
• Om lag 30 prosent av nyutdannede opplever å være overutdannet i den første jobben etter studiene.  
• Mellom 12 og 15 prosent opplever dårlig samsvar mellom utdanningens innhold og arbeidsoppgavene, et nivå som har vært relativt stabilt over tid.  
• Til tross for at arbeidsledigheten har økt, ligger samlet mistilpasning (arbeidsledighet, overutdanning, undersysselsetting og innholdsmisforhold) på omtrent samme nivå som gjennomsnittet for perioden 2011–2025.  
• Kandidatundersøkelser gjennomført to til tre år etter endt utdanning viser at flere er i jobb og at utdanningen passer bedre med jobben enn målt etter bare et halvt år etter endt utdanning. 
• Les Kandidatundersøkelsen 2025

Faktaboks: Kort om Kandidatundersøkelsen 2025 

• Undersøkelsen ble gjennomført av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) på oppdrag fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). 
• Det er en undersøkelse om overgangen fra utdanning til arbeid blant personer som fullførte masterutdanning våren 2025, med status et halvt år etter utdanning.  
• Første arbeidsnotat presenterer de første funnene fra undersøkelsen. 
• Hovedrapporten med flere resultater og fordypende analyser skal publiseres sommeren 2026.