Ett år etter industrimeldingen: Vekst i en urolig tid

– Mye går bra i norsk økonomi og næringsliv. Siden regjeringen la frem industrimeldingen har vi sett god vekst og økt aktivitet i industrien. Samtidig er det ingen tvil om at global uro og økte handelsbarrierer krever fortsatt målrettet politikk og tett samarbeid med næringslivet. Vi har allerede satt i verk flere tiltak for å styrke norsk konkurransekraft, og vi skal gjøre mer fremover som en del av Regjeringens plan for Norge, sier næringsminister Cecilie Myrseth.

Ett år etter fremleggelsen av industrimeldingen er målet om å styrke norsk konkurransekraft fortsatt en viktig del av regjeringens næringspolitikk, og løftet frem som en hovedprioritering i Regjeringens plan for Norge.

Nøkkeltall om industrien i Norge

• Norsk industriproduksjon økte med om lag 3,9 pst. fra 2024 til 2025. Den samlede utviklingen viser til en sterk oppgang, men det er forskjeller mellom bransjer.[1]
• På tross av den geopolitiske uroen eksporterte Norge varer og tjenester, utenom olje og gass, til 1 400 mrd. kroner, noe som gjør 2025 til året med høyeste eksporten utenom olje og gass i historien. Volumveksten på eksport utenom olje og gass var på om lag 4 pst. siste året. Det innebærer at norske eksportbedrifter har økt salgsvolumet i internasjonale markeder. [2]  

• Lønnsveksten samlet i industrien i NHO-bedrifter fra 2024 til 2025 er foreløpig beregnet til 5,1 pst.[3]

• Investeringsnivået i industrien sank med knappe to pst. sammenlignet med i 2024. Investeringsnivået har holdt seg relativt høyt de siste årene etter en nedgang i 2020 og 2021. Samlet vurdering av forventninger for investeringsnivå i 2026 er uendret utvikling.[4]
• Industribedriftene ser for seg høyere aktivitet frem mot sommeren, både i hjemmemarkedsindustrien og i eksportindustrien. For første gang siden starten av 2021 er vekstutsiktene sterkere mot hjemmemarkedet enn mot eksportmarkedet.[5]

Regjeringen leverer på de industripolitiske hovedprioriteringene

I industrimeldingen la regjeringen frem en oppdatering av samlede utfordringer og muligheter som favner hele industrien, og med tiltak innenfor rammevilkårene som har størst betydning for industrien i bredt. Det ble pekt ut seks industripolitiske hovedprioriteringer, og det er gjennomført en rekke tiltak under hver prioritering:

1. Industrien skal ha tilgang på ren og rimelig kraft
Norge hadde et historisk høyt kraftoverskudd på rundt 23 TWh i 2025, og selv om dagens kraftoverskudd vil avta forventer NVE en fortsatt positiv kraftbalanse i årene fremover. NVE melder også om større aktivitet i behandling av konsesjonssaker. Tall for 2025 fra SSB viser økte investeringer i kraftforsyning sammenlignet med 2024, og de nyeste anslagene for 2026 tyder på at investeringene vil nå et rekordnivå i år.

• Regjeringen har tildelt tre prosjektområder for havvind, som vil kunne bidra med betydelige mengder ny fornybar kraft til kraftsystemet vårt.
• Regjeringen har hatt på høring et forslag til endringer i energiloven som åpner for prioritert tilknytning til strømnettet når det er nødvendig av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser. Det legges til grunn at lovforslaget kan behandles i Stortinget allerede før sommeren.
• Våren 2023 presenterte regjeringen handlingsplan for raskere nettutbygging og bedre utnyttelse av nettet. Handlingsplanen er i hovedsak fulgt opp, og det vurderes kontinuerlig nye tiltak for å fremskynde nettutbyggingen ytterligere.    

2. Industrien skal ha tilgang på kompetent arbeidskraft og et velorganisert arbeidsliv
Norge vil i årene fremover ha knapphet på arbeidskraft, samtidig som behovene for bestemte yrker og utdanninger vil øke. Det krever en bedre sammenheng mellom hvilke kompetanse Norge trenger, og hva vi utdanner. Blant annet gjør mangelen på tid og økonomiske forpliktelser at flere ikke deltar i kompetanseutvikling.

• Regjeringen utvikler kompetansebudsjett som verktøy for å sikre sammenheng mellom hva Norge trenger av kompetanse og hva vi utdanner. Det skal gi en tydelig retning for det samlede tilbudet ved fagskoler, høyskoler og universiteter.
• Regjeringen har igangsatt en pilot for kompetansereform i industrien, hvor vi sammen med frontfaget dekker kostnadene for at ansatte deltar på kurs.
• Regjeringen har videreført bransjeprogram for industri og byggenæringen (2025-2027). Det er også sendt ut invitasjon til hovedorganisasjonene om å nominere to nye bransjeprogram med oppstart i 2027.

3. Industrien skal være nyskapende og utvikle og utnytte ny teknologi
Basert på oversikten over sentrale indikatorer for innovasjon fra EU-kommisjonen, det såkalte European Innovation Scoreboard (EIS), ble Norge i 2025 rangert som nummer 9 i sammenligning med EU27 og de europeiske nabolandene.

• Regjeringen har økt forskningsinnsatsen på KI og digitale teknologier med minst én mrd. kroner over femårsperioden 2025-2029. Seks nasjonale forskningssentre for kunstig intelligens ble utpekt og lansert i 2025. Sentrene vil styrke og utfylle den eksisterende KI-porteføljen i Forskningsrådet. Sentrene skal forske på hvordan KI påvirker samfunnet, utvikle teknologien og styrke innovasjon og verdiskaping i næringsliv og offentlig sektor.
• Regjeringen har satt i gang arbeidet med en nasjonal strategi for kvanteteknologi som skal legges frem før utgangen av 2026.
• Regjeringen har mottatt strategi for vareproduserende industri, utarbeidet av partene i arbeidslivet. Hovedmålet med strategien er å få økt verdiskaping og eksport i den vareproduserende industrien i Norge.

4. Industrien skal bidra til lavutslippssamfunnet
Industrien i Norge har vært basert på fornybar vannkraft i over hundre år, og er i mange bransjer ledende globalt på lave utslipp. I tillegg har de redusert klimagassutslipp med 45 pst. siden 1990, men det er fortsatt sektoren med nest største utslipp i Norge. 40 store enkeltkilder (punktutslipp) står for mesteparten av klimagassutslippene fra industri og energiforsyning. Videre utslippskutt krever i mange tilfeller karbonfangst- og lagring, eller ny teknologi.

• Regjeringen har satt mål om å innføre CBAM i Norge fra 2027.
• Regjeringen har startet arbeid med en rettighetsbasert ordning for permanent karbonfjerning.
• Regjeringen har startet arbeid med å utvide forbudet mot fossil indirekte fyring i industrien, til også å omfatte kvotepliktig industri.
• De fleste av tiltaksplanene under CO2-kompensasjonsordningen har blitt godkjent av Miljødirektoratet.
• Regjeringen har lagt frem en strategi for leverandørindustrien til havvind. Strategien viser hvordan det legges til rette for at norsk leverandørindustri kan delta i utviklingen av havvind på norsk sokkel, i internasjonale markeder og hvordan regjeringen vil legge til rette for at dette skjer.

5. Industrien skal ha god markedsadgang
EU/EØS-landene er Norges viktigste handelspartnere og står samlet for 52 prosent av eksporten av varer og tjenester utenom olje og gass, samt nær tre fjerdedeler av olje- og gasseksporten. I resten av Europa er særlig Storbritannia en viktig handelspartner, og vårt største eksportland. Utenfor Europa er det Asia som er den verdensdelen som mottar størst andel av norsk eksport med 8 pst., etterfulgt av Nord- og Mellom-Amerika med 7 pst. EU/EØS-landene er også samlet våre viktige handelspartnere på import. Blant land utenfor Europa importerer Norge mest varer fra Kina, etterfulgt av USA. 

• Regjeringen har økt den politiske innsatsen overfor EU og EUs medlemsland for å ivareta EØS-avtalen og sikre norsk deltakelse i europeiske initiativer.
• Regjeringen undertegnet i 2025 fire nye handelsavtaler, med Thailand, Kosovo, Malaysia og Mercosur-landene (Argentina, Brasil, Paraguay og Uruguay).
• Regjeringen har styrket nærings- og handelssamarbeidet blant annet gjennom strategiske partnerskap med utvalgte handelspartnere, herunder Storbritannia og Canada.
• Regjeringen har fortsatt det målrettede eksportarbeidet inn mot viktige markeder.

6. Industrien skal støtte opp under beredskap- og sikkerhetspolitikk
Regjeringen jobber for å implementere målsetningene i veikart for økt produksjonskapasitet. For å øke konkurransekraften og produksjonskapasiteten i norsk forsvarsindustri bidrar regjeringen med regulatorisk og økonomisk støtte til kapasitetsutvidelse i Norge. Eksporten fra norsk forsvarsindustri har økt betydelig, til nær 21 mrd. kroner i 2025.

• Regjeringen har satt i gang en helhetlig kartlegging av norsk industris rolle i norske og alliertes strategiske og kritiske verdikjeder. Kartleggingen skal gi et kunnskapsgrunnlag for videre politikkutforming og styrket samarbeid mellom industri, myndigheter og forskningsmiljøer.
• Regjeringen har påbegynt prosessen for å tilslutte Norge EUs Program for europeisk forsvarsindustri (EDIP).
• Regjeringen har kartlagt sårbarheter i verdikjedene for sentrale norske forsvarsprodukter.
• Regjeringen har støttet produksjon av missiler, avansert militært sprengstoff og rakettmotorer til missiler med totalt 450 mill. kroner.

[1] Auke i industriproduksjonen i 2025 – SSB

[2] Eksportmeldingen 2026 | Menon Economics

[3] Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2026, foreløpig rapport - regjeringen.no

[4] Konjunkturrapporten

[5] Norges Bank – Regionalt nettverk 1/2026