– Enige om arbeidstøy i kommunene

Enigheten gjelder ikke en ny sentral avtale, men en protokoll med tydelige presiseringer som skal brukes i lokale forhandlinger. Dette markerer et viktig gjennombrudd i en sak som lenge har skapt konflikt i mange av landets kommuner.

Arbeidstøy har nemlig vært et stridstema i en rekke kommuner i lang tid. Flere organisasjoner har påpekt at mannsdominerte yrker får det tøyet de trenger, mens kvinnedominerte yrker som barnehagelærere og sykepleiere i varierende og ofte liten grad får det de trenger for å gjøre jobben sin.

Arbeidstøy er arbeidsgivers ansvar

En ny rapport som offentliggjøres i dag, bekrefter bildet. Men samtidig med det, kommer de gode nyhetene:

Partene er enige om at arbeidsgiver, altså kommunen du jobber i, har ansvar for at du får det arbeidstøyet du trenger for å gjøre jobben din. 

I tillegg er partene, bestående av arbeidsgiverorganisasjonen KS og arbeidstakerorganisasjonene Unio, LO, Akademikerne og YS, enige om at «myke», kvinnedominerte yrker skal få tilgang til arbeidstøy på lik linje med sine mannlige kolleger når det er behov for det: «Likestilling og likebehandling skal ivaretas ved behovsvurderingen», heter det. 

– Endelig! Nå er vi enige om arbeidstøy i kommunene, sier en meget fornøyd Ann Mari Milo Lorentzen. 

Enigheten presiserer blant annet at lokale avtaler/ordninger om klesgodtgjørelse er i strid med avtalen og må erstattes med avtaler om arbeidstøy. Det betyr i klartekst at klesgodtgjørelse over lønnsslippen ikke lenger greit. I stedet skal arbeidsgiver kjøpe inn det du trenger av tøy for å kunne gjøre jobben din.

Voldsom slitasje

Lorentzen er 1. nestleder i Utdanningsforbundet og sitter i KS-utvalget i Unio kommune, samtidig som hun har lang fartstid som barnehagelærer. Hun har i ordets rette forstand selv kjent på kroppen hva dårlige arbeidstøy-avtaler betyr, og dette har vært en viktig kampsak for henne i lang tid.

– En rekke kommuner har faktisk ikke noen avtale om arbeidstøy i det hele tatt. Ifølge FAFO-rapporten som ble offentliggjort i dag, så er det vanligste å ha klesgodtgjøring på mellom 1000 og 3000 kroner. Det er ikke i nærheten av å dekke de utgiftene som vanlige barnehagelærere har i løpet av et år. 

– Du er ute i all slags vær året rundt. Klærne utsettes for ekstrem slitasje. Inne får du tiss, bæsj, oppkast, snørr og matrester på deg – hver eneste dag. Totalbelastningen blir betydelig, og de beløpene vi vanligvis snakker om, dekker knapt de ekstrakostnadene du har for å vaske klærne når du kommer hjem, minner Lorentzen om.

Også sykepleierne og andre i helse og omsorg har hatt mye av de samme utfordringene.

– En rekke av våre medlemmer må reise mellom pasientene hver dag, uansett årstider og vær. Når arbeidsgiver da mener at tynne bomullsklær er tilfredsstillende, og at arbeidstaker selv må dekke varme klær, ytterklær og sko, for å tilpasse seg til været, da er det en grov forskjellsbehandling. Andre og mer mannsdominerte sektorer får dekket dette. Det er dessuten et hygienespørsmål, da mange av våre medlemmer i møte med pasienter kan bli utsatt for smittestoffer, gjennom blod, oppkast og avføring, som noen eksempler. At man da skal bruke privat tøy er ikke bare uhygienisk, det er uforsvarlig rent smittefaglig, sier Kai Øivind Brenden, som er 1. nestleder i Norsk Sykepleierforbund og også sitter i KS-utvalget.

– Jeg legger nå til grunn at denne protokollteksten vil måtte føre til en endret praksis og at våre medlemmer får dekket det som er nødvendig av klær- og skotøy, for å kunne utføre jobben i tråd med hvor arbeidet skal utføres og i tråd med de værforhold som følger av årstidene, sier Brenden.

Skal forhandles lokalt

Både Lorentzen og Brenden er fornøyde med at partene nå er enige om hvordan arbeidstøyordningene skal være i landets kommuner. Presiseringene i protokollen viser tydelig hva partene er omforente om, noe som vil få betydning for mange ansatte i kommunal sektor. 

– Det går tydelig frem hva vi er enige om, og det bør bli langt lettere å lage lokale avtaler enn det som tidligere har vært vanlig. Her har det vært altfor stor forskjell, både mellom kommunene og spesielt mellom klassiske manns- og kvinnedominerte yrker. Den tiden bør nå være over, sier de.

Kjønnsdimensjonen blir faktisk fremhevet spesielt i FAFO-rapporten, spesielt understreket av tillitsvalgte: «Med dette menes en forskjellsbehandling mellom «gutta på teknisk» som bare kan hente ut det de trenger, og kvinnene i de «myke yrkene», som hadde langt dårligere ordninger. Enkelte opplevde at ordningene ikke anerkjente den slitasjen og tilsmussingen av klær som kan oppstå i barnehager, skoler, bofellesskap med mer. Lederne mener at det i hovedsak er likebehandling på tvers av tjenesteområdene.», heter det.

– Og det at dette skal gjøres lokalt er også det som har vært tilfelle frem til nå. Det er altså ikke noe nytt. 

– Nå gjelder det bare for alle å ta i bruk den nye protokollen, slik at alle landets kommunalt ansatte får det arbeidstøyet de trenger for å gjøre jobben sin. Det er i alles interesse, og ikke minst vil det komme innbyggerne i kommunene til gode, sier Lorentzen og Brenden.

Berømmer KS og øvrige arbeidstakerorganisasjoner 

Samtidig ønsker duoen å gi ros til de andre partene i prosessen med å få landet avtalen.

– Vi opplever at KS har vært meget interessert i å få dette på plass, og har vært konstruktive i forhandlingene. De har tydeligvis sett de samme problemene og utfordringene som vi tidligere har påpekt, og da er det gledelig med en arbeidsgiver som vil gjøre noe med det.

– Samtidig har alle arbeidstakerorganisasjonene vært enige i de kravene som vi har fremmet, og det har gjort oss sterke. Dette viser at det er mulig å få til viktige endringer for våre medlemmer, når partene legger viljen til, berømmer Lorentzen og Brenden.

FAKTA – DETTE ER PARTENE ENIGE OM:

Partene er på denne bakgrunn enige om følgende presiseringer til avtalens ordlyd:

•    Arbeidstøy er for mange arbeidstakere en grunnleggende forutsetning for å ivareta helse og sikkerhet.
•    Arbeidstøyet skal bidra til et forsvarlig arbeidsmiljø og at arbeidet kan utføres på en forsvarlig måte.
•    Likestilling og likebehandling skal ivaretas ved behovsvurderingen.
•    Arbeidsgiver har ansvar for at de ansatte har nødvendig arbeidstøy der det er behov.
•    Begrepet «arbeidstøy» omfatter uniformer og vare- og verneklær.
•    Arbeidstøybegrepet er ikke avgrenset slik at det utelukker f.eks. yttertøy eller fottøy.
•    Arbeidstøy «etter behov» er det tøy som er nødvendig av hensyn til hvilke arbeidsoppgaver som skal utføres, og under hvilke forhold arbeidet utføres, f.eks. ulike årstider dersom arbeid utføres ute.
•    Når partene lokalt avtaler behov for arbeidstøy, skal det spesifiseres ved å angi det tøy det er behov for, for ulike grupper arbeidstakere.
•    Lokale avtaler/ordninger om klesgodtgjørelse er i strid med avtalen og må erstattes med avtaler om arbeidstøy.