Unio

Krever at Regjeringen må kompensere for prisveksten

13.2.2026 10:01:12 CET | Unio | Pressemelding

Del

Den foreløpige rapporten fra Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) viser at årslønnsveksten for industrien samlet var 5.1prosent, hele 0,7% prosentpoeng høyere enn frontfragsrammen. Tallene viser samtidig at lønnsveksten i hele offentlig sektor var lavere enn i industrien.

- Forutsetningene for årets statsbudsjett som ble vedtatt ifjor har endret seg. Derfor krever vi at regjeringen kommer med et signal allerede nå om at prisveksten skal kompenseres i god tid før forhandlingene begynner, sier Unio- leder Steffen Handal, som viser til at dette ble gjort i 2023.
- Forutsetningene for årets statsbudsjett som ble vedtatt ifjor har endret seg. Derfor krever vi at regjeringen kommer med et signal allerede nå om at prisveksten skal kompenseres i god tid før forhandlingene begynner, sier Unio- leder Steffen Handal, som viser til at dette ble gjort i 2023. Unio / Helene Moe Slinning

Årslønnsveksten i det statlige tariffområdet var 4.8 prosent, i kommunene 4.6 prosent og i Spekter helse  4.3 prosent. 

TBU anslår at prisene vil øke med 3.0 prosent i 2026., Prisveksten var 3.1 prosent t i 2025. Dermed er TBUs prisvekstanslag høyere enn tallet lagt til grunn i statsbudsjettet på 2,2 prosent. For kommunesektoren alene betyr det i underkant av 3 milliarder i økte kostnader i 2026 som børkompenseres. I statsbudsjettet for 2026 anslås reallønnsveksten til 1,8 prosent i 2026.

– Forutsetningene for årets statsbudsjett som ble vedtatt ifjor har dermed endret seg. Derfor krever vi at regjeringen kommer med et signal allerede nå om at prisveksten skal kompenseres i god tid før forhandlingene begynner, sier Unio- leder Steffen Handal og viser til at det skjedde i 2023:  Varsler prisjustering av statsbudsjettet for 2023 - regjeringen.no

Bemanningskrise i offentlig sektor

TBU-tallene viser at lønnsveksten i hele offentlig sektor var lavere enn i industrien. 

– Konsekvensen er at offentlig sektor ikke når opp i kampen om arbeidskraften, og det svekker innbyggernes velferdstilbud, trygghet og den sivile beredskapen. Det må staten og de offentlige arbeidsgiverne bære en stor del av ansvaret for, sier Handal.

Han krever at frontfagsrammen må praktiseres minst like fleksibelt i offentlig sektor som i industrien.  

Norge står midt i en bemanningskrise i helsevesenet, utdanningssektoren og i andre deler av offentlig sektor. Det mangler 3100 sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre i følge NAVs bedriftsundersøkelse, og hvert femte årsverk i skolen utføres av ansatte uten godkjent lærerutdanning.

Handal mener det er svært bekymringsverdig at politiet i totalforvarsåret 2026, sliter med å beholde ansatte som forlater yrket til fordel for høyere lønnede stillinger i privat sektor.

– Dette er en utvikling som ikke kan fortsette. Lønn må i større grad kunne brukes for å sikre nok kvalifisert arbeidskraft også i offentlig sektor, sier Unio-lederen som har merket seg at industrifunksjonærer nå har over 1 million i gjennomsnittlig årsinntekt ifølge TBU.

– Dersom vi ikke klarer å snu denne utviklingen, er det grunn til å frykte at flere lærere, politifolk, sykepleiere og annet helsepersonell og offentlige kunnskapsarbeidere vil forlate offentlig sektor til fordel for høyere lønn i privat sektor, sier Handal.

Rom for solid reallønnsvekst også i 2026

TBU-rapporten fastslår at det fortsatt går godt i konkurranseutsatt industri. Samtidig er andelen av verdiskapningen de ansatte sitter igjen med på et vesentlig lavere nivå enn det som har vært vanlig de siste 10 og 20 årene. 

– Dette taler for et solid lønnsoppgjør i frontfaget også i 2026, sier Handal og legger til:

– Så må regjeringen legge til rette for et godt lønnsoppgjør i offentlig sektor ved å allerede nå komme med et signal om at kommuneøkonomien skal styrkes vesentlig og at offentlig sektor skal kompenseres for den økte prisveksten. Det må skje i god tid før lønnsforhandlingene begynner, sier Unio-leder Steffen Handal.

Kontakter

Bilder

- Forutsetningene for årets statsbudsjett som ble vedtatt ifjor har endret seg. Derfor krever vi at regjeringen kommer med et signal allerede nå om at prisveksten skal kompenseres i god tid før forhandlingene begynner, sier Unio- leder Steffen Handal, som viser til at dette ble gjort i 2023.
- Forutsetningene for årets statsbudsjett som ble vedtatt ifjor har endret seg. Derfor krever vi at regjeringen kommer med et signal allerede nå om at prisveksten skal kompenseres i god tid før forhandlingene begynner, sier Unio- leder Steffen Handal, som viser til at dette ble gjort i 2023.
Unio / Helene Moe Slinning
Last ned bilde

Om oss

Unio er med over 400.000 medlemmer i 14 forbund Norges største hovedorganisasjon for arbeidstakere med høyere utdanning.

Vi er partipolitisk uavhengig. Unio vil være hovedorganisasjonen som best ivaretar universitets- og høgskoleutdannedes interesser. 

Behovet for ansatte med høyere utdanning er stort. De bidrar til å sikre kvalitet i offentlige tjenester, forskning i verdensklasse og trygghet og tillit i samfunnet.

Vi arbeider for høyere verdsetting og anerkjennelse av kunnskap, forskning, kompetanse og ansvar.

Steffen Handal er Unios leder.

Vi har 14 forbund med medlemmer som er på jobb for Norge hver dag.

https://www.unio.no/forbund/ 

Følg pressemeldinger fra Unio

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Unio på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Unio

Eierne tar en større del av verdiskapningen i industrien10.2.2026 12:23:59 CET | Pressemelding

- Situasjonen i norsk næringsliv er god. Men norske industriarbeidere har ikke hentet ut den lønnsveksten de burde. Ansattes andel av verdiskapingen har de siste fem årene vært betydelig lavere enn tidligere. Den var i gjennomsnitt 75 prosent de siste fem årene. Arbeidstakernes andel av verdiskapingen bør opp mot 80 prosent igjen, sier Unio-leder Steffen Handal. Hvis ansatte i industrien hadde fått 80 prosent av verdiskapingen ifjor, ville de fått 15 milliarder kroner mer i lønn.

– Kommunekommisjonens kutt setter velferden og de svakeste i fare9.1.2026 09:40:20 CET | Pressemelding

Unio reagerer kraftig på forslagene fra flertallet i Kommunekommisjonen om å fjerne kompetansekrav i helse- og omsorgstjenestene, fjerne lærertetthetsnormen, og å innlemme øremerkede tilskudd i rammetilskuddet. Dersom disse anbefalingene gjennomføres, vil det føre til økte forskjeller, dårligere tjenester, økt privatisering med et todelt helsevesen og svekket trygghet for innbyggerne. Fremfor å svekke kompetansekravene bør man heller se på om dagens kommunestruktur er bærekraftig og finne løsninger på de grunnleggende problemene til kommunene, nemlig svak kommuneøkonomi og mangel på kompetanse og arbeidskraft, mener Unio.

Stortinget må ta ansvar for at kommuneøkonomien styrkes kraftig i 202615.10.2025 11:13:38 CEST | Pressemelding

Regjeringen har i dag lagt fram statsbudsjettet for 2026, samtidig som en lang rekke kommuner varsler at de står i en svært krevende økonomisk situasjon. Unio mener det er helt avgjørende at regjeringen tar grep for å sikre innbyggerne gode velferdstjenester i hele landet. I budsjettforslaget legger regjeringen opp til å øke kommunenes såkalte frie inntekter med 4,2 mrd. Av dette er 2,9 mrd. kompensasjon for økte utgifter i kommunesektoren som skyldes at demografien endres. Den reelle inntektsveksten regjeringen legger opp til i kommunesektoren er dermed på 1,3 mrd.

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
World GlobeA line styled icon from Orion Icon Library.HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye