Lanserer skeiv veileder: Vil ha nulltoleranse mot mobbing og trakassering av kjønns- og seksualitetsmangfold

Av: Simon Gramvik, Kifinfo

– Det er funn som gjør litt vondt å se på, sier Jonas Åstrøm, førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania.

Han er en av forfatterne bak en ny veileder om skeives arbeidskår i norsk akademia, som ble lansert 26. mars.

Veilederen bygger på en nasjonal undersøkelse med 250 skeive ansatte og studenter.

Funnene er ikke publisert ennå. Likevel peker studien på tre tydelige utfordringer:

• Mange skeive i akademia opplever utrygghet og motstand, både fra kolleger, studenter, administrasjon og ledelse.
• Mange opplever at de ikke kan ytre seg eller forske like fritt som andre.
• Arbeid med kjønns- og seksualitetsmangfold blir ofte symbolsk, og fører i liten grad til konkrete endringer.

– Samtidig er det viktig å få fram det motsatte også: At mange skeive faktisk har det bra. Det er ikke slik at alt er elendig overalt, legger Åstrøm til.

– Ganske flaut

Veilederen er særlig rettet mot ledere som jobber med handlingsplaner for likestilling i forskningssektoren.

– Det pågår mange prosesser nå, med mangfoldsplaner og likestillingstiltak. Men ofte mangler det tydelige ambisjoner for kjønns- og seksualitetsmangfold, sier Jon Martin Larsen, som ledet arbeidet med veilederen.

Med det mener forskerne at universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter skal sette mål for trivsel og inkludering for skeive ansatte og studenter i sine handlingsplaner.

– Vår undersøkelse viser at det er behov for et skeivt perspektiv, understreker han.

Elisabeth Lund Engebretsen, professor i kjønnsforskning ved Universitetet i Stavanger, har bidratt til undersøkelsen:

– Jeg mener det er ganske flaut for norsk akademia i 2026 at man fortsatt ikke tematiserer kjønns- og seksualitetsmangfold på lik linje med andre dimensjoner av likestilling og mangfold, sier hun.

Mange transpersoner deltok

Basert på pilotstudien startet forskerne en nasjonal undersøkelse. Spørreundersøkelsen lå åpen fra desember 2024 til april 2025, og de fikk 250 svar.

De fleste som har svart, identifiserer seg som homofile, skeive (queer) eller bifile.

– Det er en styrke ved studien at relativt mange transpersoner har svart, sier Jon Martin Larsen.

Tidligere undersøkelser viser at denne gruppen er særlig utsatt for mobbing og trakassering i arbeidslivet mer generelt.

– Vi kommer til å gå dypere inn i dette videre. Blant annet når det gjelder transpersoner og ikke-binære og deres situasjon, forteller Larsen.

Han sier at funn og tall vil bli presentert mer detaljert i en kommende forskningsartikkel. Den sendes etter planen til fagfellevurdering høsten 2026. 

– To av tre sensurerer seg selv

– Hva mener dere er det viktigste funnet i studien?

– Noe av det mest alvorlige – og kanskje også det vondeste – er at to av tre sensurerer seg selv, svarer Jon Martin Larsen.

– Det betyr at mange ikke er åpne om at de er skeive, og heller ikke kan jobbe eller studere fullt ut som seg selv.

– Hva slags sensur snakker vi om?

– Det kan handle om at man lar være å være åpen, eller tilpasser seg for å unngå reaksjoner. Noen opplever færre muligheter, negative kommentarer eller blir forbigått av kollegaer, sier han.

– Flere forteller at de blir marginalisert eller isolert. Det kan påvirke hvilke oppgaver de får, tilgang til finansiering – og om de føler seg som en del av et kollegialt fellesskap.

– Noen vil mene at det er viktig å skille mellom jobb og privatliv, og at man ikke bør være for åpen om seg selv på arbeidsplassen. Hva tenker dere om det?

– Vårt arbeid handler om å undersøke og analysere de funnene som viser at det å ikke kunne være seg selv har konsekvenser for folks liv og arbeid i norsk akademia, sier Larsen.

Legger ansvaret på institusjonene

Larsen mener at institusjonene må ta mer ansvar for at skeive skal føle seg trygge på jobb.

I veilederen peker forskerne på fem hovedanbefalinger, utviklet i samarbeid med deltakere på Skeivt symposium i 2025.

Ett av tiltakene er uavhengige varslingssystemer. Det bør komme i tillegg til eksisterende systemer, som det såkalte si fra-systemet, mener de.

Forskerne vil også ha bedre kartlegging.

– Spørsmål om kjønns- og seksualitetsmangfold og negative erfaringer bør inn i arbeidsmiljøundersøkelser. Det gjøres i liten grad i dag.

Les hele saken hos KIfinfo