Universitetet i Oslo vil ha minst 30 prosent menn på psykologi

Av: Simon Gramvik, Kifinfo

Kvotene skal sikre at en viss andel av studieplassene går til begge kjønn. Kjønnskvoter erstatter kjønnspoeng, som noen universiteter og høgskoler har brukt for å bedre kjønnsbalansen.

Hvilke institusjoner søker om kvoter for første gang siden innføringen? Kifinfo har spurt rundt.

Søker om 20 prosent

– Vi søker om en 20 prosent kvote for det underrepresenterte kjønn til veterinærstudiet, skriver Elin Røssvoll, seksjonssjef for studier og forskning ved Veterinærhøgskolen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), i en e-post.

Veterinærstudiet har i flere tiår hatt en lav andel mannlige studenter. Ifølge Røssvoll var kjønnsfordelingen rundt 50/50 på 1980-tallet, før kvinneandelen steg til rundt 90 prosent på 1990-tallet.

– På grunn av dette ble det søkt om, og gitt tillatelse til, å innføre to tilleggspoeng for menn i 2004.

De tre påfølgende årene etter introduksjonen av kjønnspoeng for menn var 70 prosent av studentene kvinner. Deretter stabiliserte kvinneandelen seg på rundt 85 prosent i gjennomsnitt, også da med kjønnspoeng.

Departementet kan vurdere høyere kvote

Kunnskapsdepartementet (KD) har lagt til grunn at kvotene normalt ikke bør settes høyere enn at hvert kjønn skal være representert med minst 20 prosent på studiet.

På enkelte studier kan større kvoter likevel vurderes dersom det er særlig viktig med en jevnere kjønnsfordeling blant både studenter og i yrket utdanningen fører til.

– Dette gjelder for eksempel på enkelte utdanninger hvor menn er underrepresentert, slik som ved helseutdanninger som psykologi, medisin og sykepleierstudiet, opplyser KD til Kifinfo.

UiO søker om 30 prosent-kvote

– Universitetet i Oslo søker om kjønnskvote på 30 prosent for profesjonsstudiet i psykologi grunnet underrepresentasjon av menn, skriver universitetet på e-post.

Blant studenter registrert som møtte på profesjonsstudiet i psykologi høsten 2026, var 80 prosent kvinner og 20 prosent menn. Tallene er foreløpige og kan fortsatt endre seg dersom studenter registrerer seg etter fristen 1. september.

Andelen menn på studiet har variert de siste årene. Tall fra høstopptakene i perioden 2017–2026 viser blant annet at andelen menn var 24 prosent i 2020 og 39 prosent i 2022. Siden 2022 har andelen gått gradvis ned til 20 prosent.

– UiO søker også om kjønnskvoter for årsstudiet og bachelorstudiet i kriminologi og bachelor i tannpleie, skriver Audun Digerud, avdelingsdirektør for studieadministrasjonen ved Universitetet i Oslo, på e-post.

Alle de tre studiene har hatt en overrepresentasjon av kvinner.

– Mer treffsikre

Ifølge KDs begrunnelse, gir bruk av kvoter klare fordeler.

– Kjønnsnøytrale kvoter, med en begrensing i størrelsen på kvotene, kan være mer treffsikkert enn å gi tilleggspoeng til personer av ett kjønn, skriver departementet.

Bruk av tilleggspoeng er mer uforutsigbar, ifølge dem. Da kan man ikke vite på forhånd hvor mange søkere av det underrepresenterte kjønnet som faktisk vil få plass.

– En kvote med en øvre grense på for eksempel 20 prosent vil derfor sikre bedre kontroll med omfanget, skriver KD.

Vil se utviklingen an

Universitetsavisa har tidligere meldt at Norges teknisk-vitenskapelige universitet (NTNU) foreløpig ikke kommer til å søke om kvote for kvinner ved ingeniørutdanningene.

For neste år har universitetet søkt om kjønnskvote for profesjonsstudiet i psykologi, bachelor i barnevern og bachelor i sosialt arbeid.

– Hva skal eventuelt til for at NTNU søker om kvoter senere?

– NTNU vil følge utviklingen nøye. Vi vil se hvordan avvikling av kjønnspoeng slår ut på studiene som ikke lenger har dette fra studieåret 2027–2028, sier Geir Egil Dahle Øien, prorektor for utdanning ved NTNU.

– Hvis vi erfarer at dette fører til dårligere kjønnsbalanse, vil vi vurdere bruk av kjønnskvoter, legger han til.

Tilleggspoeng ga dobling

Tidligere har universiteter og høgskoler kunne søke om bruk av kjønnspoeng. Denne ordningen avvikles fra studieåret 2028–2029.

Erfaringene fra NMBU tyder på at tilleggspoengene har påvirket kjønnsfordelingen på veterinærstudiet.

– Høsten 2017, da det ikke ble gitt tilleggspoeng for underrepresentert kjønn, var det 93 prosent kvinner som startet på studiet. Det er nærliggende å tro at denne økningen av andel kvinner skyldes bortfall av tilleggspoengene, sier Røssvoll ved veterinærutdanningen.

De har ikke utført noen systematisk undersøkelse av effekten av tilleggspoengene.

– Erfaring viser at ved å gi to tilleggspoeng for menn på veterinærstudiet vil cirka dobbelt så mange menn få tilbud om studieplass.

Røssvoll sier at andelen menn endret seg rundt 5-10 prosentpoeng med kjønnspoeng som tiltak.

Kvoter har også ulemper

– Hvordan vurderer dere kjønnskvote sammenlignet med kjønnspoeng? Hva vil være fordelen – og hva kan være problematisk?

– Fordelen er at vi sikrer en større representasjon av det underrepresenterte kjønn, både under studiet og over i yrkeslivet, sier Røssvoll.

– Denne andelen vil være jevn over flere år, noe som kan gi økt trivsel og gjennomføringsgrad på studiet for menn.

Ordningen har også en bakside, ifølge henne.

– Den klare ulempen er at enkelte kvinner vil bli utkonkurrert på grunn av kjønnskvoten. En annen ulempe er at vi risikerer at karaktersnittet blant de innkvoterte mennene kan være svært forskjellig fra de som ikke kom inn via kjønnskvoten.

Røssvoll mener at dette igjen kan føre til større frafall blant dem som kanskje ikke hadde så gode karakterer eller forutsetninger for å kunne gjennomføre et såpass krevende og pensumtungt studium.

Les hele saken hos Kifinfo