Ny skrogvask-standard gir retning for renere skip

Så snart et skip kommer i kontakt med vannet, begynner organismer å feste seg på skroget og utvikle seg til det som kalles begroing. Denne begroingen kan forårsake to miljøproblemer: Fremmede marine arter kan reise med skipet og skade økosystemer når de sprer seg, noe norske farvann har erfart med havnespy. I tillegg hindrer begroingen skipets framdrift, som fører til økt drivstoffbruk og høyere klimagassutslipp.  

Blant løsningene er vask av skroget – forutsatt at vasken utføres forsvarlig og ikke sprer organismer eller kjemikalier. 

En ny ISO-standard – ISO 6319 – gir havner og myndigheter et sett med konkrete dokumentasjonskrav som gjør norske havner i stand til å vurdere skrogvask-søknader effektivt og kvalitetsbevisst. 

– Onsdag ble standarden endelig publisert, og kan nå benyttes av norske og globale skipsaktører og havner for å sikre forsvarlig skrogvask, sier Irene Øvstebø Tvedten, seniorrådgiver i Bellona. Hun er prosjektleder for Clean Hull Initiative (CHI) og har ledet arbeidet med ISO 6319. 

I gruppen som har utviklet denne ISO-standarden har konkurrenter lagt kommersielle interesser til side og samarbeidet for å sette rammene for skrogvask, forteller Tvedten.  

Globalt finnes det i dag mange ulike praksiser for søknadsprosedyrer blant havner og myndigheter, noe som byr på utfordringer for redere. 

– Når søknader bygger på samme struktur og tekniske spesifikasjoner, kan havner og myndigheter behandle dem mer effektivt. For oss som rederi betyr dette færre operasjonelle avbrudd og mer forutsigbarhet, forteller senior manager Kim-Helge Brynjulfsen i Wallenius Wilhelmsen. Det norske rederiet er en ledende global operatør innen RoRo-transport, og arbeider aktivt med å redusere utslipp fra sin flåte, blant annet gjennom økt fokus på skrogvedlikehold. 

En annen norsk aktør som har vært involvert i arbeidet med ISO-standarden, gjennom sin rolle i CHI, er norske Jotun. Som verdensledende aktør innen skipsmaling, har Jotun en løsning for proaktiv skrogvask gjennom sin vaskerobot og tilhørende kompatibelt bunnstoff. 

– Vi i Jotun opplever at mange havner og myndigheter mangler detaljkunnskap om skrogvask, og er ofte unødvendig skeptiske til vask av skip. ISO 6319 kan hjelpe havner med å vurdere tillatelser i hvert enkelt tilfelle, basert på om skrogvaskteknologien beskytter miljøet tilstrekkelig. Det er nemlig store kvalitetsforskjeller mellom slike systemer som rengjør skrog, sier Petter Korslund, Regulatory Affairs manager i Jotun. 

Den nye standarden er et resultat av at Clean Hull Initiative (CHI) utarbeidet et utkast for fire år siden og sendte det til ISO. CHI ledes av Bellona og er en sammensatt aktørgruppe som arbeider for å fremme proaktiv – det vil si tilstrekkelig hyppig – skrogvask som et verktøy i kampen for rene skrog. 

Daglig leder i Bellona, Sveinung Rotevatn, er begeistret for den nye ISO-standarden. 

– Proaktiv skrogvask er en lavthengende frukt i arbeidet med grønn skipsfart. Får vi gode system og rutiner på dette, kan vi redusere klimagassutslippene betraktelig samtidig som vi hindrer spredning av fremmede marine arter, sier Rotevatn.