Teknologi i idretten skaper nye forskjeller mellom kvinner og menn
3.3.2026 15:57:49 CET | Kilden kjønnsforskning.no | Pressemelding
– Man tenker at teknologi skal gjøre idretten mer rettferdig, men det oppstår nye fallgruver, sier medieforsker Egil Trasti Rogstad.

Tekst: Kristine Emilie Skjerstad/Kildens nyhetsmagasin
– Digitalisering gir kvinner i idretten muligheten til å skape sine egne plattformer, være mer aktivistiske og utfolde seg i større grad. Men det blir ikke automatisk mer likestilling i feltet av den grunn, sier Egil Trasti Rogstad, førsteamanuensis i journalistikk ved Nord universitet.
Rogstad forsker på sosial ulikhet, kjønn og idrett og er en av redaktørene og medforfatter av boken Women in a Digitized Sports Culture. Antologien består av bidrag fra ulike forskere, og undersøker hvordan digitalisering, sosiale medier og teknologi påvirker kvinner i idretten, både som utøvere, trenere, dommere og sportsjournalister.
Et nordisk paradoks
Valget om å ta for seg idrett i en nordisk sammenheng var bevisst, ifølge Rogstad.
– Nordiske land ligger helt i front på både digitalisering og likestilling, samtidig ser vi at det er en jobb å gjøre med full likestilling i idretten.
Når Rogstad snakker om full likestilling, handler det ikke bare om hvor mange kvinner som deltar, men om like vilkår i hele idrettens verdikjede.
– Med det mener vi alt fra tilgang til ressurser og støtteapparat, tilgang til opplæring i ny teknologi, like karriere- og utviklingsmuligheter, også innen ledelse, samt anerkjennelse og status i offentligheten. På disse områdene er det fortsatt mange ulikheter mellom kvinner og menn i idretten.
Økt synlighet gir mer hets
Et av hovedfunnene er hvordan sosiale medier har endret kommunikasjonen i idretten og gitt kvinnelige utøvere en ny arena å vise seg frem på.
– Vi så blant annet hvordan kvinnelige fotballspillere internasjonalt brukte sosiale medier for å fremme kvinnelige perspektiver i idretten. Digitale plattformer gjør det mulig å ytre seg uten å måtte gå via tradisjonelle portvoktere, forklarer Rogstad.
Gjennom alle år har redaktører og etablerte medier hatt definisjonsmakt over hvem som slipper til. I dag kan utøvere kommunisere direkte med publikum og selv styre hvordan de vil fremstå. Samtidig finner Rogstad og kolleger at denne synligheten har en bakside.
– For mange kvinner betyr økt synlighet også mer hets, sier han.
– Ikke alle ønsker å bruke sosiale medier til å vise frem hverdagen sin eller snakke om urettferdighet og maktubalanse, fordi det medfører hets i kommentarfeltet. Mange kvinner ønsker derfor å holde seg til idretten og prestasjonene sine.
Men også kvinnelige idrettsutøvere, som kun deler glimt fra trening og konkurranser, opplever netthets. NRK skrev om dette i forbindelse med OL, hvor landslagsjenter fra ulike nasjoner i langrenn får hetsende kommentarer og meldinger i sine sosiale kanaler.
For mindre kjente utøvere fra små idretter kan sosiale medier derimot være et viktig verktøy, spesielt med tanke på å gjøre seg selv og idretten mer synlig.
– Man får en plattform som kan brukes til sponsorer og oppmerksomhet man ikke ville fått i tradisjonelle medier, sier Rogstad.
Følg pressemeldinger fra Kilden kjønnsforskning.no
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Kilden kjønnsforskning.no på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Kilden kjønnsforskning.no
Minoritetsgutter dropper ut av yrkesfag. – Kan skyldes diskriminering2.3.2026 10:43:41 CET | Pressemelding
Hvis du er gutt med innvandrerforeldre, er sjansen mindre for et vellykket yrkesfaglig utdanningsløp enn for gutter med majoritetsbakgrunn.
Relativt stor aksept for pedofili på 1970-tallet – så ble det tabu26.2.2026 16:26:37 CET | Pressemelding
På 1980-tallet kom det flere studier som dokumenterte skadevirkninger av seksuelle overgrep mot barn.
Kan jussen hjelpe oss med å forstå «Hedda Gabler» ?18.2.2026 14:18:47 CET | Pressemelding
I Ibsens drama fra 1890 blir det begått tyveri, ærekrenkelse, hor, trusler og selvmord. En fersk studie drøfter hvor alvorlige lovbruddene var i lys av datidens straffelov.
Skeive rammes av mangel på kompetanse i helsetjenesten17.2.2026 10:52:50 CET | Pressemelding
‒ Det er viktig at helsepersonell har kunnskap om og bruker riktige ord og pronomen i møte med skeive pasienter, sier forsker Jacob Evje.
Forsker tilbragte 4 år blant incels9.2.2026 11:00:19 CET | Pressemelding
I fire år har kriminolog Jan Christoffer Andersen prøvd å forstå incel-subkulturen fra innsiden. Doktorgradsprosjektet hans viser han hvordan incels følger en egen logikk som fornedrer kvinner og belønner lidelse.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom