Gruveselskapet krever 8,5 mill. av miljøorganisasjonene

– Det er et hårreisende krav, og det viser hvor høy terskelen er for å ta miljøsaker til retten i Norge, sier Sigrid Hoddevik Losnegård, leder i Naturvernforbundet.

– Hvis vi blir dømt til å betale en slik sum, vil det være et soleklart brudd med Århuskonvensjonen, som sier at det ikke skal være uoverkommelig dyrt å føre miljøsaker for retten, sier Hoddevik Losnegård.

Utslippstillatelsen kjent ugyldig

Naturvernforbundet og Natur og Ungdom vant i fjor en klar seier i Borgarting lagmannsrett, som slo fast at både utslippstillatelsen og driftstillatelsen til Nordic Mining er ugyldige. Regjeringen ville likevel ikke trekke tillatelsene tilbake, og staten anket saken til Høyesterett. Miljøorganisasjonene tok derfor gruveselskapet til Sogn og Fjordane tingrett med krav om midlertidig dumpestopp, såkalt midlertidig forføyning. Organisasjonene tapte, og tingretten dømte dem til å betale 2,5 millioner kroner til gruveselskapet. I desember anket de til Gulating lagmannsrett, hvor saken blir behandlet denne uken.

Dommen fra Sogn og Fjordane tingrett ligger høyt over nivået i våre naboland og i EU. I en rapport fra mai 2025 fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) til FN blir Norges praktisering av Århuskonvensjonen kritisert på flere punkter. I rapporten påpeker NIM at det foreligger en rekke avgjørelser fra Århuskomiteen og EU-domstolen som poengterer at sakskostnadene i søksmål ikke skal være «uoverkommelig dyre». NIM konkluderer med at sakskostnader på mer enn 20 000 euro, eller cirka 250 000 kroner, overstiger det som maksimalt kan pålegges. Ligger sakskostnadene høyere, vil det være et konvensjonsbrudd, ifølge NIM.

Sytten ganger over maksnivå

I dag la gruveselskapet fram sitt krav på 3,8 millioner kroner i saksomkostninger. Selskapet krever også 4,7 millioner for tingretten, noe som gir et samlet krav på 8,5 millioner i saksomkostninger. Kravet for de to rettsinstansene er sytten ganger høyere enn det som av NIM regnes som maksimalbeløpet. Gruveselskapets krav for lagmannsretten er også tre ganger så høyt som det miljøorganisasjonene krever.

– Det kan være liten tvil om at gruveselskapet gjør dette for å ramme oss økonomisk og skremme oss fra å ta saken videre. Nettopp dette gjør denne saken så viktig prinsipielt, og det viser hvorfor vi trenger Århuskonvensjonen for å sikre naturens rettssikkerhet, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

– Advokatene våre har arbeidet pro bono i denne instansen, men at det hjelper lite hvis man risikerer å dekke slike utgifter til motparten, legger Gulowsen til.

Brudd med Århuskonvensjonen

Miljøorganisasjonene mener at Sogn og Fjordane tingretts dom der de ble dømt til å betale 2,5 millioner er et klart brudd med Århuskonvensjonen.

Gulating lagmannsrett avslutter i dag behandlingen av miljøorganisasjonenes begjæring om midlertidig forføyning, og det er ventet at dommen kommer i løpet av mars.

– Vi drar fra retten med en svært god følelse. Vi tror retten ser behovet for å stanse en svært skadelig dumping, som skjer med en åpenbart ugyldig utslippstillatelse, rett ned på en sjelden rik fjordbunn med liv som har utviklet seg over hundrevis av år, sier Gulowsen.

Århuskonvensjonen

Århuskonvensjonen ble opprinnelig vedtatt i Århus i Danmark i 1998, og trådte i kraft internasjonalt 30. oktober 2001. Norge har undertegnet avtalen, og den trådte i kraft for Norge i 2003. Et sentralt krav i konvensjonen er at rettslige prosedyrer i miljøsaker skal være «rettferdige, rimelige og ikke uforholdsmessig kostbare» («not prohibitively expensive»). Dette innebærer at sakskostnader ikke må være så høye at de i praksis hindrer organisasjoner eller privatpersoner fra å bringe miljøsaker inn for domstolene. Ifølge konvensjonen bør kostnadsnivået derfor ligge på et nivå som gjør det reelt mulig å prøve miljøspørsmål rettslig, uten økonomisk risiko som virker avskrekkende på legitim miljørettslig kontroll.

Masteroppgave viser brudd

Også en masteroppgave som juristen Eline Sandnes Fosse skrev i 2024 konkluderer med at kostnadsnivået i norske rettssaler er altfor høyt i miljøsaker:

«Funna i denne oppgåva påviser at domstolsprøvinga av miljøsaker i Noreg er «uoverkommelig
dyr». Vurderinga av omfanget syner at prøvingskostnadane i miljøsaker i mange saker overstig
overkommeleg nivå, og at domstolane ikkje vurderer sakskostnadar i tråd med konvensjonen.
Vurderinga av regelverket syner at regelverket ikkje sikrar overkomelege kostnadar, og heller
ikkje tilstrekkeleg førehandsvisse. Korkje omfanget av kostnadane eller regelverket stettar
følgjeleg konvensjonskrava», konkluderer Sandnes Fosses oppgave. Hun er nå advokatfullmektig i advokatfirmaet Thommesen.

BAKGRUNN

Gruvedumpingen pågår

Mens saken går sin gang i retten, har Nordic Mining betydelige problemer med å få anlegget til å fungere. I årsrapporten for 2025 står det at det ble produsert 150 tonn rutil og 12 729 tonn granat levert til silo. Selskapet har i alt dumpet 423 000 tonn gruveavfall i Førdefjorden (per 30. januar 2026). Selskapet har slitt med tekniske problemer, særlig med tørranlegget hvor det ferdige rutil- og granatproduktet produseres. Ved full drift vil det bli dumpet 105 500 tonn gruveavfall i måneden.

Rikt liv i deponiområdet

Havforskningsinstituttet har påvist et rikt biologisk mangfold i deponiområdet. Det er også funnet flere sårbare og rødlistede arter i og ved deponiområdet. Under et tokt i flere vestlandsfjorder i 2022 dokumenterte Havforskningsinstituttet et rikt biologisk mangfold i området der Nordic Mining nå dumper gruveavfall: «Bunntrålstasjonen i det planlagte deponiområdet i Førdefjorden hadde den høyeste diversitetsindeksen. Artsdiversiteten lenger ute i Førdefjorden var også blant de høyeste på toktet», skriver Havforskningsinstituttet. Rødlisteartene blålange (sterkt truet, Norsk rødliste 2021) og bambuskorall (nær truet) ble begge registrert i eller ved deponiområdet. Her er lenke til Havforskningsinstituttets «Toktrapport fra økosystemtokt i Vestlandsfjordene».

Bilder, dokumenter og informasjon

Vi minner også om nettsiden Fjordsoksmalet.no, hvor vi har samlet fakta og bakgrunnsinformasjon. Her er det også et stort dokumentarkiv med sentrale dokumenter i saken, hvor dere vil finne rettsdokumenter fra begge parter, sentrale vedtak i gruvesaken, utslippstillatelser, avfallshåndteringsplan, dokumenter fra gruveselskapet Nordic Mining og mye mer. Dere vil også finne bilder til fri bruk i omtale av saken.

https://fjordsoksmalet.no/

https://fjordsoksmalet.no/for-presse/

https://fjordsoksmalet.no/rettssaken-i-gulating-lagmannsrett/