Høy prisvekst – lønnsveksten må ned

Nye tall fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) viser at den nasjonale lønnsveksten i fjor endte på 5 prosent, hele 0,6 prosentpoeng over normen fra frontfaget på 4,4 prosent.

Foran vårens oppgjør, legger TBU til grunn et prisvekstanslag på 3 prosent. Det er betydelig høyere enn anslaget i statsbudsjettet på 2,2 prosent og tidligere prognoser fra SSB og Norges Bank.

Må se lønnsveksten over tid

Gjennomsnittlig årslønnsvekst for de store forhandlingsområdene, der blant andre Spekter, NHO, KS og Staten inngår, var 4,8 prosent. Offentlig sektor sett under ett (staten, kommunene og sykehusene) hadde en lønnsvekst på 4,6 prosent i fjor. Samtidig anslås lønnsveksten i industrien samlet til 5,1 prosent.

- Frontfagsnormen er en norm som må ses over tid. At enkelte områder har høyere lønnsvekst enn andre ett år eller to, er ikke nødvendigvis et problem så lenge dette ikke etablerer seg som et fast mønster. De fem siste årene har for eksempel lønnsveksten samlet vært større i offentlig sektor enn i industrien, påpeker Bratten.

I Spekters forhandlingsområde (ekskl. helseforetak) var det en lønnsvekst på 4,5 prosent i fjor, som kun er en tidel over den kommuniserte frontfagsrammen. I sykehusene har SSB registrert en årslønnsvekst på 4,3 prosent. Dette er noe lavere enn den lønnsveksten Spekter har registrert for de største forbundene i sykehusene, der årslønnsveksten ligger i størrelsesorden 4,7 - 4,8 prosent. Det er Spekters tall som vil ligge til grunn for forhandlingene for sykehusene.

Fare på ferde når det uorganiserte arbeidslivet bevilger seg høyere lønnsvekst

I fem av de seks siste årene har lønnsstatistikken fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) vist at den samlede nasjonale lønnsveksten er høyere enn lønnsveksten i de store forhandlingsområdene.

Dette tyder på at det uorganiserte arbeidslivet også i år har bevilget seg høyere lønnsvekst enn de virksomhetene som har tariffavtale.

- Dette er urovekkende. Det kan svekke oppslutningen om frontfagsmodellen og det organiserte arbeidslivet dersom virksomheter utenfor de store tariffregulerte forhandlingsområdene stadig bruker lønn langt mer aktivt i konkurransen om arbeidskraften, sier Bratten.

Hun understreker at det er viktig å unngå en alles kamp mot alle om arbeidskraften.

- Lønnsoverbud som virkemiddel for å forflytte arbeidskraft, er ikke svaret når hele arbeidslivet mangler folk. Isteden må oppgavene løses på annet vis, og ikke minst må det prioriteres strammere hvilke oppgaver som kan utføres. Det blir også avgjørende å vurdere om dagens strukturer, særlig innen offentlige tjenestetilbud som i sykehus og kommuner, er hensiktsmessige og bærekraftige på sikt, understreker Bratten.

Hun legger til at både politikere og arbeidslivet har ansvar for å finne andre løsninger for å mobilisere og fordele arbeidskraften, slik at både næringslivet og offentlig sektor kan løse oppgavene sine fremover, og slik at lønnsveksten ikke blir så høyt at prisene øker og rentene ikke går ned.  

Oppdaterte tall kommer i mars

Ny rapport fra TBU med oppdaterte tall kommer i slutten av mars, herunder et nytt prisvekstanslag som vil ligge til grunn for lønnsoppgjørene i vår.