Hytteforbundet krever garantier mot skattesjokk

Forbundet frykter at en AI-basert verdsettelsesmodell utviklet for boliger vil slå feil ut for hytteeiere. Mange hytter har i dag lave historiske formuesverdier, og en overgang til modellbasert verdsettelse kan gi brå og store hopp i skattegrunnlaget.

HVA INNGÅR I SKATTESJOKKET?

Hytteeiere betaler allerede formuesskatt, høye kommunal eiendomsskatt/gebyrer. En økt taksering vil ramme på alle tre områder samtidig.

– Vi frykter at Finansdepartementet ser dette som en mulighet til å øke både formuesskatt og eiendomsskatt gjennom én «teknisk justering». Dette er ikke nøytralt – dette er et skattesjokk, sier Hagen.

BESKATNING UTEN REPRESENTASJON

Hytteeiere som ikke er bosatt i hyttekommunen har ikke stemmerett i kommunen- selv om de betaler eiendomsskatt og høye gebyrer.

– Med stadig høyere kommunale skatter og avgifter i hyttekommunene, der hytteeierne ikke kan påvirke politikken gjennom valg, nærmer vi oss en situasjon der vi må kreve medbestemmelserett. Dette er et demokratisk problem, sier Hagen.

DET VIL RAMME FOLK FLEST

Med 500 000 fritidsboliger i Norge har 2 - 3 millioner mennesker tilgang til hytte. Dette er ikke luksushytter, men vanlige familiers fritidsboliger, ofte arvet gjennom generasjoner.

– Dette handler ikke om de rikeste, men om vanlige nordmenn som har en fritidsbolig de bare kan bruke inntil 182 dager i året. De risikerer i fremtiden å bli skattet som om det var en primærbolig, sier Hagen.

FIRE KRAV TIL REGJERINGEN

Norges Hytteforbund stiller fire konkrete krav til regjeringen:

• Ingen økning i samlet skattetrykk for hytteeiere
• Grundig evaluering av boligreformen før tilsvarende innføres for hytter
• Særlig hensyn til fritidsboligenes egenart/bruksområde
• Bindende, etterprøvbare garantier – ikke bare politiske løfter
  
  

Vi har sett hvordan «teknisk nøytrale» endringer fungerer i praksis. Før dette gjentas for hytteeiere, krever vi reelle garantier. Hvis ikke det leveres, må planene skrinlegges, sier Hagen.