Tingretten brukte feil lov – og to nye saker er på vei

485 hytteeiere tapte – men stilte retten feil spørsmål?

I fjor gikk 485 hytteeiere i Hjartdal kommune til søksmål mot kommunen, med krav om at vann- og avløpsgebyrene hadde vært ulovlig høye over en rekke år. De tapte i Øvre Telemark tingrett. Men NHF mener at retten la feil lov til grunn – det vil si at dommen lider av uriktig lovanvendelse.

Kjernen i saken er utmålingen av gebyrene – altså hvordan kommunen fordeler kostnadene mellom boligeiere og hytteeiere. Dette reguleres ikke av kommuneloven § 15-1 og selvkostforskriften, slik tingretten la til grunn, men av forurensningsforskriften §§ 16-2 til 16-5.

– Kommunal- og distriktsdepartementets egen veileder til selvkostforskriften slår uttrykkelig fast at kommuneloven § 15-1 ikke gjelder for utmålingen av gebyrer til den enkelte. Likevel er det nettopp denne paragrafen dommen bygger sin konklusjon på. Det er etter vårt syn en grunnleggende feil, sier styreleder Trond G. Hagen i NHF.

Hytteeiere har subsidiert boligeiere

Problemstillingen er ikke lokal. I en landsdekkende undersøkelse NHF gjennomførte høsten 2023, ble det avdekket at en stor andel norske kommuner beregner vann- og avløpsgebyrer på en måte som gjør at hytteeiere betaler en uforholdsmessig stor andel av kostnadene. Resultatet er at hyttene i praksis subsidier boligeiernes gebyrer.

NHF understreker at organisasjonen ikke er imot at hytteeiere betaler for seg – men at betalingen skal være rettferdig og i samsvar med regelverket.

To nye rettssaker på trappene

NHF er kjent med at to nye rettssaker om de samme prinsippene er varslet i nær fremtid. Hvis det igjen legges feil lov til grunn – en ny uriktig lovanvendelse – risikerer norske hytteeiere å tape rettigheter de faktisk har. Det er ikke lenger bare et spørsmål om gebyrer: når domstolene systematisk anvender feil lovhjemmel i saker som berører hundretusenvis av borgere, er det rettsstaten selv som svikter. Hytteeiere som mener seg feilbelastet har i praksis ingen reell klageinstans: Statsforvalteren godtar kommunens egne konsulentrapporter som tilstrekkelig dokumentasjon, mens Sivilombudet selv innrømmer begrenset mulighet til å kontrollere de tekniske og faglige vurderingene gebyrberegningen bygger på.

– Vi ønsker at rettsvesenet, kommunene og ikke minst politikerne er kjent med dette rettslige skillet før nye dommer faller. Konsekvensene kan ellers bli svært kostbare for hundretusenvis av hytteeiere, sier Hagen.

Hva NHF krever:

• Fremtidige rettssaker om VAR-gebyrer må ta utgangspunkt i riktig lovgrunnlag – forurensningsforskriften §§ 16-2 til 16-5.

• Kommunal- og distriktsdepartementet klargjør rettstilstanden overfor kommunene.

• Kommuner som har krevd inn for høye gebyrer, retter opp dette overfor sine innbyggere.

FAKTABOKS: Det rettslige skillet

Kommuneloven § 15-1 og selvkostforskriften regulerer beregning av samlet selvkost for en tjeneste – det vil si det totale gebyrgrunnlaget.

Forurensningsforskriften §§ 16-2 til 16-5 regulerer utmålingen – altså hvordan det samlede beløpet fordeles mellom de enkelte gebyrpliktige (herunder hytteeiere vs. boligeiere).

KDDs veileder til selvkostforskriften, kapittel 1, tredje ledd: «Kommuneloven § 15-1 og selvkostforskriften gjelder ikke for utmålingen av gebyrene for den enkelte gebyrpliktige.»