Truet myr smelter bort – KI avdekker omfattende tap

– Palsmyra er som et termometer for økende temperaturer i Norge. Klima og natur henger uløselig sammen, og det er urovekkende å se hvordan klimaendringene allerede har endret naturen rundt oss, sier Hilde Singsaas, direktør for Miljødirektoratet. 

På oppdrag fra Miljødirektoratet har teknologiselskapet Field Geospatial, i samarbeid med konsulentselskapet Sállir Natur, utviklet en maskinlæringsmodell, altså et dataprogram med kunstig intelligens, som lærer seg å kjenne igjen palsmyr på bilder. Ved å analysere satelittbilder og flybilder, har de nå laget det første heldekkende kartet over den truede naturtypen palsmyr i Norge.  

Modellen har kartlagt 216 km2 palsmyr i Norge. Den har også identifisert til sammen 1106 km2 med rester, som en gang har vært palsmyr. Det betyr at 70-80 % av palsmyra vi har hatt i Norge allerede er forsvunnet.  

Se kart her: Kartlegging av palsmyrsystemer

Kollapser på grunn av varmere temperaturer 

Palsmyr er vurdert som kritisk truet i rødlista for naturtyper 2025. Myrtypen finnes bare der det er permafrost, slik som på Dovre og i Nordland, Troms og Finnmark.  

Den kjennetegnes av våte, flate jordvannsmyrer med store, spredte torvhauger, kalt palser, som har en kjerne av is gjennom hele året.  

Men når temperaturen stiger, smelter iskjernen, og palsene kollapser. 

– Noen arter kan flytte seg nordover eller høyere opp i terrenget når klimaet endrer seg. Palsmyra har ingen slike muligheter, så derfor er det sannsynlig at vi vil miste denne naturtypen på sikt, sier miljødirektør Hilde Singsaas. 

Tapet av palsmyr gjør at vi sannsynligvis vil få færre av artene som er spesielt tilpasset akkurat dette økosystemet. 

Maskinlæringsmodell kan spore endringer over tid 

I tillegg til å bruke maskinlæring til å kartlegge palsmyr både i dag og tilbake i tid, har Fields utviklet en maskinlæringsmodell som kan finkartlegge ulike arealtyper og dermed spore detaljerte endringer over tid.  

Dette gir helt nye muligheter for å kunne overvåke klimaendringenes påvirkning på palsmyra. 

– Kunstig intelligens har gitt et viktig løft til overvåkingen av hvordan klimaendringer påvirker sårbar natur. Ved å kombinere maskinlæring og satellittbilder, blir overvåkingen av naturen både mer effektiv og enklere å skalere opp enn tradisjonelle kartleggingsmetoder, sier Hilde Singsaas. 

Se rapporten: Kartlegging og overvåking av palsmyr med fjernmåling

Fakta: Verdens våtmarksdag 2. februar 

Norge var blant de første landene som sluttet seg til  Ramsarkonvensjonen, også kalt våtmarskonvensjonen, som ble vedtatt 2. februar 1971 i den iranske byen Ramsar.  

Det gjør dagen i dag, som hvert år markerer verdens våtmarksdag, til 55-årsdagen for den internasjonale miljøavtalen om bruk og vern av verdens våtmarker.