Slik foregår en ADHD-utredning – steg for steg

En bekymring oppstår

Alt starter med en bekymring. Den kan komme fra foreldre, lærere, barnehageansatte eller fra ungdommen selv. Bekymringene handler ofte om barn som er urolige, har vansker med å følge med i undervisningen, strever sosialt eller ikke får brukt evnene sine på skolen.

– For at det skal være grunnlag for en henvisning, må vanskene være til stede på flere arenaer, som hjemme, på skolen og i fritiden, og de må ha vart over tid. 

Det sier Elen Gjevik, overlege ved Bærum barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikk (BUP). Hun har nettopp satt seg ned foran mikrofonen for å ta oss gjennom hvordan en ADHD-utredning vanligvis foregår. 

Hun fortsetter:

– Før en henvisning sendes, er det også viktig at det er forsøkt tiltak for å hjelpe barnet. Det kan være pedagogisk tilrettelegging, hjelp til struktur og ro i klasserommet eller støtte i lek og samspill, forklarer Gjevik.

Henvisning til BUP

Hvis barnet fortsatt strever, kan det være aktuelt med en henvisning til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). 

– Denne sendes vanligvis fra fastlege eller psykolog, og den må inneholde god informasjon om hvordan barnet fungerer i hverdagen, sier Gjevik.

Det innebærer beskrivelser fra foreldre, skole eller barnehage, og ofte også fra Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Mangelfull informasjon er ifølge overlegen en vanlig årsak til at henvisninger blir avslått. 

Første møte

Hvis henvisningen blir godkjent, kalles barnet og foresatte inn til en første time på BUP. Her vurderer fagpersonene hvor omfattende vanskene er, og om det er grunnlag for å starte en full ADHD-utredning.

I dette møtet deltar ofte psykolog og lege, og noen ganger også pedagog.

– Hvis vi etter første samtale vurderer at det er grunnlag for videre utredning, lager vi en konkret plan for hvordan den skal gjennomføres, sier Gjevik.

En omfattende prosess

En ADHD-utredning er grundig og består av flere deler: 

• psykiatriske intervjuer for å kartlegge symptomer
  
  
• kliniske samtaler med barn og foresatte om både vansker og styrker
  
  
• kartleggingsskjemaer som fylles ut av foreldre, lærere og barnet selv
  
  
• observasjon av barnet, både på BUP og i skolehverdagen.

– Når vi observerer barnet på skolen, ser vi blant annet etter uro, konsentrasjonsvansker og hvordan det fungerer i samspill med andre barn. Men det er også viktig å se hva som er styrkene hos det enkelte barnet, understreker Gjevik.

Kan det være noe annet enn ADHD?

En viktig del av utredningen er å alltid vurdere alternative forklaringer på barnets vansker.

– Symptomer på ADHD kan ha mange årsaker, sier Gjevik.

Det kan dreie seg om lærevansker, mistrivsel på skolen, søvnproblemer, tidligere traumer eller andre psykiske utfordringer. Derfor er det ifølge overlegen avgjørende å se barnet i en helhetlig sammenheng.

Flere mulige utfall

Utredningen følger nasjonale pakkeforløp og er standardisert, men det kan variere hvor lang tid det tar.  

– Av og til tar det bare noen uker, mens andre ganger kan det ta flere måneder – særlig dersom vanskene er sammensatte, forklarer Gjevik. 

En ADHD-utredning kan ende på ulike måter:

1. Barnet får en ADHD-diagnose
   
   
2. Barnet har konsentrasjonsvansker, men ikke i et omfang som tilsvarer ADHD
   
   
3. Utredningen avdekker andre vansker som bør undersøkes videre.

– Uansett utfall er målet å forstå barnet bedre og finne riktig hjelp, sier Gjevik.

Når diagnosen er satt

Hvis utredningen resulterer i en ADHD-diagnose, får både barnet og foresatte grundig informasjon om hva diagnosen innebærer og hvordan den kan påvirke hverdagen.

Ofte arrangeres det også et møte med skolen, der resultatene fra utredningen gjennomgås og aktuelle tiltak diskuteres.

– For de fleste barn er tilrettelegging i skolen det aller viktigste tiltaket. Det kan innebære hjelp til struktur, ro og organisering, ekstra tid på prøver og mulighet for skjermet arbeidsplass, sier Gjevik.

Kurs, medisiner og videre oppfølging

Mange BUP-avdelinger tilbyr kurs for både foreldre og barn. Foreldre får opplæring i hvordan de kan støtte barnet, mens barn og unge lærer mer om egne styrker og utfordringer.

Alle barn og unge som får en ADHD-diagnose, skal også få tilbud om å prøve medisiner.

– Utprøving av medisiner skjer alltid i BUP, og det kan ta tid å finne riktig type og dose, forklarer Gjevik.

Når barnet har vært stabil på medisin over tid, kan oppfølgingen overføres til fastlegen.

De fleste klarer seg godt

Til slutt er Gjevik opptatt av å formidle et håpefullt budskap:

– Barn og unge med ADHD er veldig ulike, men de aller fleste klarer seg svært godt når de får tidlige og riktige tiltak, sier hun.

Hør intervjuet i podkasten Det virker!

Denne artikkelen er basert på en episode av podkasten «Det virker!», produsert av SpedAims – Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering.

SpedAims er finansiert av Norges forskningsråd og er et samarbeid mellom Universitetet i Oslo, Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger, Nord universitet og Universitetet i Bergen.