Resultater fra hårfelleprosjektet i Karasjok 2025

Siden 2009 har NIBIO benyttet hårfeller og DNA-analyser for å skaffe mer kunnskap om forekomsten av brunbjørn i ulike deler av Karasjok kommune.

– Totalt har vi gjennomført 12 ulike hårfelleprosjekter, forteller laboratorieleder Ida Fløystad ved NIBIO Svanhovd.

– De fleste undersøkelsene er gjort i sentrale og sørlige deler av kommunen, sør for elva Karasjohka. I tillegg har vi gjort noen undersøkelser i Anárjohka-området, og i de nordlige delene av Karasjok, mot grensen til Tana og Porsanger.

Det overordnede målet med prosjektene er å få mer kunnskap om antall bjørn, kjønn og individer. I tillegg ønsker forskerne å få mer informasjon om bjørnenes bevegelser i området, og om mulige slektskap mellom individene.

16 ulike brunbjørner påvist i 2025

Totalt ble det samlet inn 248 hårprøver og tre ekskrementprøver fra Karasjok i 2025. DNA-analysene viste at disse stammet fra 16 forskjellige brunbjørner – sju hanner og ni hunner. Det gir en beregnet bjørnetetthet på 1,5 bjørner per 100 km² i hele studieområdet.

I Karasjok sør ble det funnet 11 ulike bjørner basert på 101 hårprøver. Her var tettheten klart høyere, med 2,8 bjørner per 100 km². To av hunnene var helt nye individer som ikke tidligere har vært registrert i området.

Nord for Karasjohka ble det samlet inn 147 hårprøver og tre ekskrementprøver. Også her stammet prøvene fra til sammen 11 bjørner, alle kjente individer fra tidligere år. Bjørnetettheten i dette området var 1,6 bjørner per 100 km².

Seks av bjørnene ble funnet både i Karasjok sør og Karasjok nord.

– Karasjok sør har høyere tetthet og flere hunnbjørner, noe som er gunstig for reproduksjon og langsiktig bestandsstabilitet. Karasjok nord har lavere tetthet og flere hannbjørner, forteller Fløistad.

– De fleste påviste bjørnene er tidligere registrerte individer, noe som tyder på at bestanden i Karasjok er lokal og relativt stedbunden. En av de påviste bjørnene, FI258, var imidlertid tidligere registrert i Sør-Varanger.

 

Viktig kunnskap for forvaltning

Ved å kombinere genetiske analyser med bilder fra viltkamera har forskerne fått bedre innsikt i bjørnenes familieliv. Prosjektet har identifisert hunnbjørner med unger, søskenpar, mulige fedre og nye individer som har dukket opp både i nye områder og på nye tidspunkter.

Denne typen systematisk overvåking gir verdifull kunnskap om brunbjørnens utbredelse og bestandsutvikling. Metoden gjør det mulig å følge enkeltindivider over tid, uten å forstyrre dyrene, og gir et solid grunnlag for videre forvaltning av en av Norges mest ikoniske rovdyrarter.