Øyeprofessor om nye skjermråd: – Skjermvett viktigere enn stoppeklokke

Utheim, som står bak «De 10 skjermvettreglene» og har publisert flere oversiktsartikler om skjermbruk og helse, etterlyser større vekt på gode skjermvaner i regjeringens anbefalinger.

– Mange starter og avslutter dagen med skjerm. Det påvirker søvn, muskel- og skjeletthelse, hodepine og øyeplager. Samtidig gir digital teknologi store fordeler. Med mer skjermvett kan vi få det beste av begge verdener, sier Utheim.

Forskningssjef i Norges Blindeforbund, Inga Britt Kjellevold Haugen, støtter behovet for mer kunnskap.

– Det er mange positive sider og ikke minst muligheter som vår digitale verden åpner opp for. Når regjeringen går ut og anbefaler sterkt begrenset bruk, er det svært viktig med god dokumentasjon, sier forskningssjefen, som poengterer viktigheten av mer forskning på betydning av ulike skjermtider.

-Det er ingen tvil om at skjermbruk påvirker vår helse på flere måter. Et eksempel er tørre øyne, som blir stadig vanligere i befolkningen og er nært knyttet til vår livsstil. Sykdommen gir ikke bare øyeplager og redusert livskvalitet, men medfører også betydelige samfunnskostnader. Majoriteten av kostnadene er indirekte, knyttet til redusert arbeidskapasitet og sykefravær, snarere enn selve behandlingen, sier forskningssjefen i Norges Blindeforbund, Inga Britt Kjellevold Haugen.

Tørre øyne og øyehelse – en økende utfordring

Tørre øyne er i sterk vekst og tett knyttet til livsstil og skjermbruk. Tilstanden gir betydelige plager og store samfunnskostnader, særlig gjennom redusert arbeidsevne.

– Flere timer skjermbruk uten skjermvett er langt mer belastende enn tilsvarende bruk med gode vaner. Derfor er kunnskap om skjermvett så viktig, sier professor Utheim.

Barn og unge – hva vet vi?

Langtidseffektene av omfattende skjermbruk i tidlig alder er fortsatt lite kartlagt, men forskningen viser tydelige sammenhenger mellom skjermbruk på kveldstid og dårligere søvn. Det er også økende evidens for at mye nærarbeid og lite tid ute kan bidra til nærsynthet hos barn.

Er tidsgrenser forskningsbasert?

Utheim understreker at forskningen ikke gir grunnlag for eksakte tidsgrenser.

– Tidsangivelsene er først og fremst et praktisk styringsverktøy. Forskningen viser sammenhenger, men ikke skarpe terskler, sier Utheim.

Øyeprofessorens 10 skjermvettregler

1. Optimaliser miljøet rundt skjermen: Unngå aircondition, vurder spesialbriller, sørg for god luftfuktighet og vurder omega‑3.

2. Reduser skjermbruk: Utvis måtehold.

3. Unngå skjerm før leggetid: Bruk blålysfilter eller nattmodus om kvelden.

4. Ta skjermpauser: Pauser og tid utendørs reduserer risiko for nærsynthet og muskelplager.

5. Husk å blunke: Skjermbruk senker blunkefrekvensen.

6. Unngå refleksjoner: Plasser skjermen slik at gjenskinn reduseres.

7. Plasser skjermen lavt: Reduserer fordampning av tårefilmen.

8. Tilpass lysstyrken: Lav lysstyrke om kvelden; tilpass etter rommet.

9. Øk skriftstørrelsen: Reduserer belastning og øker blunkefrekvensen.

10. Vurder databriller: Arbeidsgiver skal dekke synsundersøkelse og databriller ved behov.

Kilde: Tor P. Utheim, som legger til at grad av vitenskapelig dokumentasjon for de ulike punktene varierer.