Nesten alle jobber mens de studerer – bare tre av ti har permisjon

Kraftig økning i andel som blir værende i samme stilling

Fagskoleutdanning gir økt kompetanse, men ikke nødvendigvis ny jobb.

– Fagskole gir kompetanse som ofte tas raskt i bruk i arbeidslivet, enten det handler om å bygge videre på et fagbrev, få annen tilleggskompetanse eller å skifte retning og gå inn i et nytt yrke, sier Sveinung Skule, direktør i HK-dir.

Halvparten (51 prosent) jobber i samme stilling før og etter utdanningen. Det er en økning fra 30 prosent, ved forrige undersøkelse. I tidligere undersøkelser ser vi at flere fikk ny jobb etter utdanning, særlig innenfor de tekniske fagene.

Mange kandidater tar videreutdanning på fagskole, og blir i samme sektor og ofte i samme stilling som før. Det gjelder særlig de som har fagbrev fra før.

De som blir i jobben sin, får ofte nye oppgaver. Selv om flere nå står i samme stilling etter endt utdanning, så oppgir færre av disse at de har samme arbeidsoppgaver som før. Det gjelder bl.a. innen tekniske fag hvor bare 27 prosent av de som beholder jobben, oppgir at de har samme arbeidsoppgaver som før utdanningen.

Omskolerer seg med IT-utdanning

De fleste som tar høyere yrkesfaglig utdanning, har fagbrev fra før. De er som regel i arbeid både før, under og etter utdanningen. For dem er fagskole en videreutdanning som gir økt kompetanse, nye oppgaver og mer ansvar.

For dem som tar fagskoleutdanning uten krav til fagbrev, er utdanningen ofte en vei til nye yrker og bransjer. Kandidater innen IT er de som i størst grad har brukt utdanningen til omskolering, ifølge undersøkelsen. Mange har arbeidserfaring, men mangler erfaring fra IT før studiene. Disse studentene bruker ofte litt mer tid for å komme seg inn i relevant jobb etter studiene.

Syv av ti studerte helt uten permisjon - bare seks prosent hadde full permisjon

– Et viktig fortrinn ved fagskoleutdanning er at de ofte lar seg kombinere med jobb, sier Skule.

Permisjon med lønn er ikke vanlig. Bare 3 av 10 kandidater hadde permisjon fra jobb, og bare halvparten av disse hadde permisjon med lønn. Kandidater fra helse- og velferdsfag som hadde permisjon, skiller seg ut ved at tre av fire fikk permisjon med lønn.

–  Når utdanningen gir kompetanseheving som arbeidsgiver har behov for, er det mer naturlig at arbeidsgiver både tilrettelegger og bidrar økonomisk. Når utdanningen kvalifiserer til et helt nytt yrke eller en annen bransje, er det få grunner for at arbeidsgiver skal finansiere og gi fri, sier Skule.

– Derfor er det viktig å skille mellom videreutdanning som er relevant for virksomheten og omskolering til annen virksomhet når vi diskuterer permisjon og støtte, sier Skule.

Om Kandidatundersøkelsen for høyere yrkesfaglig utdanning 2025

Kandidatundersøkelsen er en spørreundersøkelse, rettet mot personer som har fullført utdanning ved fagskoler. Undersøkelsen gir innsikt i hvordan kandidatene vurderer kvaliteten og relevansen i utdanningen, og hvordan de klarer seg i arbeidslivet; tilpasning til arbeidsmarkedet.

I 2025-undersøkelsen deltok 9016 kandidater som hadde fullført minst 30 studiepoeng i perioden 2021–2024.

Kandidatundersøkelsen gjennomføres av NIFU. Oppdraget inngår i en rammeavtale med Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Dette sier tallene

• De fleste kandidatene var i jobb både før, under og etter studiene.
• Ni av ti var i jobb året etter fullført fagskoleutdanning, som er på nivå med funn fra tidligere undersøkelser.
• Ledigheten blant fagskolekandidatene som har besvart undersøkelsen er jevnt over lav; rundt 3 prosent. Dette er på nivå med resten av arbeidsstyrken.
• Tre av fire jobber innenfor fagområdet utdanningen rettet seg mot året etter fullført utdanning.
• Bare tre av ti hadde permisjon fra jobb for å studere. Kun 6 prosent hadde full permisjon.
• En av fem fortsetter å utdanne seg etter fullført fagskoleutdanning, de fleste ved siden av jobb.