Her er årets frukt- og grønt-trender

TikTok og Instagram skapte trendene. Og i en urolig verden ble forbrukernes valg preget av et ønske om det norske. Samtidig ser vi en tydelig bevegelse mot mindre bearbeidet mat. Det er noen av driverne i frukt- og grøntmarkedet om dagen.

– Forbrukerne vil ha mat som føles trygg og ukomplisert. Det gir frukt og grønt en unik posisjon. Norsk opprinnelse oppleves som et kvalitetsstempel, og dette forsterkes i usikre tider, sier Thor Ingvar Huuse, konserndirektør for innkjøp i BAMA.

– Når det er mulig å velge norsk, gjør folk det i større grad enn før. Sammen med Gartnerhallen satser vi på norsk frukt og grønt. I skrivende stund ser satsninger ut til å ta norskandelen i sesong til rekordhøye 91 prosent, mot 86 prosent året før.

Slik har vi spist i året som gikk

2025 ble et år der sosiale medier fikk større makt over handlekurvene våre. 

En foodtruck i Holmestrand gikk viralt på TikTok og ga bakepoteten et uventet comeback. Det har bidratt til en kraftig økning i salget fra året før.

– Trender beveger seg raskere enn noen gang. Det vi ser på TikTok på en tirsdag, merker vi i butikkhyllene dagen etter. Det gir stor fart i markedet, for både etablerte produkter og nisjevarer, sier Huuse, som viser til at bakepotetsalget er opp med nesten 35 prosent i 2025 målt opp mot 2024.

Sosiale medier påvirket også konsumet av kiwi. Veksten i 2025 var på hele 70 prosent, særlig drevet av gul kiwi.

– Når søvnråd og helsetrender tar av på TikTok, følger salget etter. Det gjorde kiwi til et fenomen i 2025, sier Huuse.

– Et helt annet produkt som fikk drahjelp fra internett, er agurk. Ulike oppskrifter som gikk viralt ga det som er et godt etablert produkt et tydelig løft.

Trenden med å velge sunnere snacking i kombinasjon med bedre kvalitet og lengre sesonger, ga også sterk vekst i flere kategorier:

Vann- og sukkermeloner økte med over 12 prosent, og bær totalt med nær 19 prosent. Blåbær ble den klart største vekstvinneren med en økning på 54 prosent.

Norsk i vekst

2025 ga et historisk løft for norske epler. Med rundt 6400 tonn ble det satt norskrekord for BAMA, og kategorien vokste med 13,8 prosent fra året før.

– Norske epler opplevde en kjempesesong. Den kan oppsummeres med tre punkter: høy kvalitet, sterk etterspørsel og stort engasjement. Vi har aldri solgt mer. Spiller været på lag, er potensialet enda større neste sesong, sier Huuse.

Også grønnsaker som for få år siden var helt eksotiske, har etablert seg som norske favoritter. Brokkolini vokste med 40 prosent og økte norskandelen i sesongen fra 40 til 80 prosent.

– Brokkolini viser hvor raskt norske forbrukere tar til seg nye grønnsaker. Variasjon og norske råvarer går hånd i hånd og åpner for nye muligheter, sier Huuse.

Dette vil vi spise i 2026

De siste årene har været i verden blitt mer ekstremt. BAMA forventer at været også vil prege året som kommer.

– Tilgangen på varer blir mer uforutsigbar, og planleggingen av innkjøp blir mer krevende, forklarer Huuse.

– Det gjør at vi må bli mer tilpasningsdyktige. For å sikre stabil tilgang på varer må vi hente varer fra flere opprinnelser og leverandører enn før. Det er nødvendig å spre risiko og ha flere ben å stå på.

Av nyheter på markedet, ser BAMA på rød kiwi som en mulig spennende nykommer. Den vil kun være tilgjengelig i en kort, eksklusiv periode, men det jobbes med å forlenge sesongen.

– Rød kiwi har en dyp rød kjerne som gjør den spektakulært vakker. Den har i likhet med gul kiwi en tropisk smak som er søt, frisk og saftig.

– I 2025 har vi sett at stadig flere får øynene opp for gul kiwi, og vi tror den røde kiwien kan få god drahjelp fra populariteten til den gule varianten.

Ønsket om sunnere snacks vil etter all sannsynlighet fortsette. Melon og bær forventes å fortsette veksten i året som kommer.

– Utviklingen på meloner går i rasende fart om dagen. Til neste år vil et av våre satsningsområder være på vannmeloner i miniformat, samt snowballmelonen. Disse er begge tilpasset mindre husholdninger og nye kjøpsmønstre.

Norske ingredienser og utenlandske smaker

I tillegg fortsetter satsingen på norsk. Flere eplesorter videreutvikles for å styrke både volum og sesonglengde. Produkter som brokkolini og pak choy ventes å vokse videre, og flere tidligere eksotiske grønnsaker kan bli norske innen kort tid.

– Forbrukerne vil ha norske ingredienser og utenlandske smaker. Det er dit markedet beveger seg, og det er en trend som kommer til å forme frukt- og grøntåret 2026, sier Huuse.

Sammen med Gartnerhallen skal norsk bakepotet løftes. Agurk og tomat får økt vinterproduksjon, noe som kan gi enda høyere norskandel.

– Vi står foran et år med store muligheter. Når norske råvarer møter nye smaker og nye matvaner, treffer det både tiden vi lever i og forventningene til forbrukerne, avslutter Huuse.