Flere lyspunkter for norsk matproduksjon i 2025

I en tid preget av global uro og økt fokus på beredskap, leverer norsk landbruk konkrete resultater. Fra rekordår for norske epler til nye satsinger på dyrehelse og bærekraft, har dette året bydd på flere positive endringer i norsk matproduksjonen.

– Det skjer mye positivt i norsk landbruk som det er viktig å synliggjøre. 2025 viser at vi kan styrke både matsikkerhet og bærekraft samtidig, sier Katrine Lekang, biolog og seniorrådgiver bærekraft i Matprat.

Bedre rekruttering og god sesong

Etter flere års nedgang i rekrutteringen til bondeyrket, ser trenden ut til å ha snudd: Hver femte bonde er nå under 40 år, som er det høyeste på to tiår. Samtidig holder jordbruksarealene som er i drift seg stabile, og kornavlingene på Østlandet har vært gode.

– Dette er gode nyheter og viser at norsk matproduksjon stadig utvikler seg i en positiv retning, sier Lekang.

I tillegg spiser norske forbrukere mer hjemlige råvarer. Potetforbruket har økt med nesten 5 kilo per person det siste året, mens eplesesongen 2025 er den største i moderne tid. Siden 2015 er det totale matsvinnet i Norge redusert med 24 prosent.

Teknologisk forbedring  

Ny teknologi åpner for smartere ressursbruk: Droner brukes eksempelvis til å overvåke beitedyr i krevende terreng, mens virtuelle gjerder gjør det enklere å styre beitingen. I grøntproduksjonen bidrar teknologien til redusert bruk av gjødsel og plantevernmidler.

Og gjennom et nytt nasjonalt prosjekt med oppstart i år har svinenæringen tatt et stort steg for bedre dyrehelse, med målsetning om å få alle svinebesetninger over på spesifikk patogenfri-status innen 2030.

Høy tillit til landbruket

Forbrukerundersøkelser fra 2025 viser at nordmenn har høy tillit til landbruket. Sju av ti mener Norge bør produsere mest mulig av egen mat, og mange ser matproduksjon som en strategisk ressurs på linje med nasjonalt forsvar.

– Vi ser tendens til at mange mennesker viser mer interesse for hvordan matproduksjon foregår og er opptatt av nasjonal opprinnelse. Det gir norsk landbruk et godt utgangspunkt, sier Anne Zondag, sosiolog og samfunnsanalytiker i Matprat.