Født sent på året: Urettferdig fra første skoledag?

Denne artikkelen er basert på en episode i podkasten "Det virker!". Hør episoden her >>

I Norge begynner barn på skolen det året de fyller seks. Noen er seks og et halvt år første skoledag, andre er nettopp fylt seks, mens enkelte kun er fem og et halvt år. 

Dette kan ha negative konsekvenser for de som er yngst. De strever mer faglig, de henvises oftere til PPT og de har høyere risiko for å få en ADHD-diagnose. 

Er ikke dette egentlig litt urettferdig?

Vi kommer tilbake til det.

«Fuck you, January boys»

Alle fem medlemmene i det norske punkbandet The Good, The Bad and The Zugly er født i november. Det har de skrevet en sang om. 

Vi møter dem før de skal spille konsert på Rockefeller i Oslo. De er akkurat ferdig med lydsjekk og setter seg ned med hver sin øl.

Stemningen blir som ventet høylytt og latterfull. Men bak tekstlinjer som «Fuck you, January boys» og «No one in the government was born in November», ligger erfaringer mange høstbarn kan kjenne seg igjen i. 

– Jeg syntes skolen var dritvanskelig, sier bassist Lars. 

– Jeg strøk i tre fag og endte med 2,5 i snitt. Jeg tenkte liksom at det var der jeg skulle være, legger gitarist Kim til.

Tar opp noe viktig

Låta deres, «November Boys», begynte egentlig som en intern spøk: fem gutter, alle født i november, som skylder på fødselsdatoen for alt de ikke fikk til. 

– En av oss er sammen med en dame som hører på P2. Det gjør ikke vi, men hun fortalte oss om dette fenomenet. At gutter født sent på året sliter litt, sier Lars. 

Bandet følte at dette ga dem en forklaring på noe. 

– Vi fikk på en måte en unnskyldning for alt det dumme vi har gjort, flirer Lars.

Men så begynte meldingene å renne inn. Fra fotballtrenere, lærere og folk fra hele landet som kjente seg igjen. De mente bandet tok opp noe viktig. 

– Vi tuller jo mye i låtene våre, men denne gangen traff vi tydeligvis noe ekte. Noe utenfor oss selv. Utenfor publikummet vårt, sier Kim. 

Noe som definitivt befinner seg utenfor bandets vanlige rekkevidde, er Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). En undersøkelse de har gjort i Tønsberg viser at bandet er inne på noe.

Halvparten var født på høsten

Psykologspesialist Simen Mjøen Larsen i Tønsberg PPT forteller at de lenge hadde mistenkt at de yngste slet mest. Derfor gjorde de en opptelling.

– Halvparten av førsteklassingene som ble henvist til oss, var født på høsten. Og Ingen av dem var født i de tre første månedene i året, forteller han. 

Og de ser det i klasserommene også:

– Mange av disse barna bruker mye av skoledagen på motstand, forhandlinger eller det å bare ville leke. De er rett og slett yngre barn i en skole som er laget for eldre, sier Larsen. 

Men det stopper ikke der. Bandets påstand støttes også i forskningen. 

Ett års forskjell – fra første skoledag

Forsker Martin Flatø ved Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo har ledet et prosjekt om effekten av skolestartsalder. Kathryn Beck, som skrev doktorgrad i prosjektet, fant et tydelig mønster i skolen.

– Når vi sammenligner de yngste og eldste i samme årskull, ser vi at ett års modningsforskjell gir omtrent ett års forskjell i læring på nasjonale prøver, forteller Flatø.

På femte trinn er gapet størst. På niende trinn er det noe mindre, men ikke helt borte.

– En studie har også funnet at dette påvirker grunnskolepoeng. Det betyr at fødselsmåneden din kan bestemme hvilke utdanningsvalg du får i ungdomsårene, sier Flatø.

Umodenhet eller ADHD?

En av de tydeligste forskjellene forskerne finner handler om ADHD. Barn som er født sent på året har ifølge Flatø 60 prosent høyere sannsynlighet for å få en ADHD-diagnose enn barn som er født tidlig.

– Hos de yngste skolestarterne får rundt ti prosent en ADHD-diagnose, mot bare litt over seks prosent blant de eldste. 

Hva skyldes denne forskjellen? 

Én forklaring er at mindre modne barn lettere har en atferd som kan tolkes som ADHD, særlig når kravene i skolen er høye. 

– Uro, konsentrasjonsvansker og manglende evne til å sitte stille kan være tegn på ADHD. Men de kan også være helt vanlige reaksjoner hos et barn som rett og slett ikke er klart for rammene og forventningene i skolen, sier Flatø. 

En samfunnsdiagnose

Psykologspesialist Simen Mjøen Larsen peker på at ADHD-diagnosen baseres på observerbar atferd, og at dette alltid må forstås i lys av omgivelsene barnet befinner seg i. 

Omgivelser som har endret seg mye de siste årene.

– Skolen i dag stiller høyere krav til konsentrasjon og ro enn tidligere. Og når barn ikke mestrer det som forventes av dem, vil de reagere, sier han, 

Han viser også til en rapport fra Ungdata om søvnvaner blant unge:

– 40 % av gutter og 50 % av jenter sier at de sover for lite på grunn av skjerm. Og lite søvn gir naturlig nok dårlig konsentrasjon. 

Dette, kombinert med mer stillesitting, mindre lek og økt teoripress fører ifølge Larsen til at flere barn får symptomer som kan bli tolket som ADHD.

–  Jeg tenker det er minst like mye en samfunnsdiagnose som en individdiagnose, sier Larsen. 

Og når vi først snakker om endringer i barnas omgivelser, dras samtalen videre til noe stort som skjedde på 90-tallet. 

Seksårsreformen: God idé, feil utvikling

Da seksårsreformen ble innført i 1997, var målet at barn skulle få en myk, lekbasert skolestart. Larsen mener utviklingen har gått i motsatt retning:

– Vi fått mer teori, mer stillesitting og en skole som forventer veldig mye av veldig små barn. 

Han peker på at skolen i dag har flere undervisningstimer enn på 90-tallet, og at lek i stor grad er forsvunnet ut av småskolen.

– Barna i dag har faktisk endt opp med to år mer undervisning i løpet av grunnskolen, sier han. 

Men mer undervisning fører ikke nødvendigvis til mer læring.

– Vi ser jo ikke at resultatene har blitt bedre. De har faktisk gått ned siden 2001, sier Larsen.

Tilbake på Rockefeller

Medlemmene i The Good, The Bad & The Zugly tuller mye under intervjuet.

– Det var kjedelig på da jeg gikk på videregående og alle andre kunne drikke øl fordi de fylte 18 lenge før meg, sier trommeslager Magne. 

Alle ler. 

Men jeg kan merke at det ligger en sårhet og et alvor der også.

– Vi er gode på scenen, men ingenting av det andre i livet er på stell, forteller Kim.  

Bandet består i dag av én parkeringsvakt, én bartender, én snekker, én lokfører og én lagerarbeider. Medlemmenes tendens til å velge praktiske yrker stemmer godt overens med forskning som viser at gutter født sent på året oftere velger yrkesfag.

– Jeg vurderte aldri å ta en utdanning eller noe. Jeg tenkte jo at jeg skulle stå med en hammer eller pigge eller et eller annet når jeg ble ferdig med skolen uansett, forteller Kim. 

Er det urettferdig?

Det er jo synd om fødselsdatoen din skal bestemme hvordan du gjør det på skolen og i livet. Hva mener egentlig ekspertene? Er det urettferdig?

Forsker Martin Flatø sier det rett ut:

– Ja, jeg mener jo det at dette er litt urettferdig. 

Han peker på at barn født sent på året får «en kronglete vei til å lykkes i livet», og at urettferdigheten forsterkes i et system der tidlige skoleprestasjoner får stor betydning for senere utdanningsvalg.

 – Jo mer vekt man legger på tidlige skoleprestasjoner, desto større blir den urettferdigheten, sier han. 

Psykologspesialist Simen Mjøen Larsen er enig:

– Det er en innebygd urettferdighet i at man ikke velger når man er født på året.

Han mener problemet ikke først og fremst ligger hos barna, men hos skolen.

– Vi kan jo ikke gjøre noe med når barn er født, men vi kan gjøre noe med hvordan skolen er lagt opp. Det som øker urettferdigheten, er nettopp at vi har mulighet til å utforme skolen slik at de yngste ikke taper. Men det gjør vi ikke, sier han.

Hva kan vi egentlig gjøre?

For forsker Martin Flatø ligger løsningen i et mer fleksibelt skolesystem. Ikke bare ved skolestart, men gjennom hele skoleløpet. 

Han viser til at Norge ligner lite på andre land når det gjelder muligheter til å hente seg inn faglig eller modnes litt ekstra:

– I Norge er det under to prosent som får utsatt skolestart, sier han, og peker på at ordningen er langt vanligere i våre naboland. – I Danmark ligger dette på rundt ti prosent. I tillegg tar halvparten av elevene et ekstra år mellom ungdomsskolen og videregående.

Fleksibilitet kan nemlig handle om mer enn bare å utsette skolestart. 

– Det handler om å ha mulighet til å hente seg inn og ta igjen tapt læring underveis, ikke bare i første klasse, sier Flatø.

Samtidig peker han på overgangen mellom barnehage og skole som et nøkkelpunkt hvor mye kan gjøres. I dag er overgangen brå: mye lek i barnehagen – rett til stillesitting og lærerstyrte timer i skolen. 

Flatø mener begge institusjoner kan flyttes litt mot hverandre:

– Jeg tror på å lage overgangen mellom barnehagen og skolen litt mykere enn den er i dag. Litt mer strukturert lek og mer lekbasert læring i barnehagen, og litt mindre lærerstyrt undervisning og mer lek i skolen.

Jevner seg ut over tid

Når man hører alt dette, er det fort gjort å tenke at alt håp er ute hvis du er født sent på året. 

– Slik er det heldigvis ikke, forklarer Flatø.

For selv om forskjellene mellom barn født tidlig og sent på året er tydelige i barneårene, og særlig i starten av skoleløpet, understreker han at det store bildet er mer positivt.

– En stor registerstudie finner at desemberbarna har minst like gode kognitive ferdigheter som januarbarna når de møter på sesjon. Vi ser at de tar like lang utdanning, har like stor sannsynlighet for å inngå i partnerskap, og får barn omtrent like ofte. Bare litt tidligere i livet, forteller han. 

Også når man følger barn inn i voksenlivet, finner man få negative langtidskonsekvenser. Flatø peker på at de yngste skolebarna faktisk kan ha en liten fordel tidlig i arbeidslivet:

– De kommer litt tidligere ut i jobb, og dermed tjener de også litt mer i 20-årene enn januarbarna. Og så virker det å jevne seg helt ut når de blir omtrent 30.

Ved inngangen til voksenlivet står altså desemberbarn og januarbarn i stor grad igjen med like kognitive evner, like lange utdanningsløp, lik sannsynlighet for partnerskap og familie, og tilnærmet like inntekter.

Hør hele intervjuet i podkasten "Det virker!"