– Engelsklærarar tek eit stort ansvar for leseopplæringa
Engelsklærarar tek like stort ansvar for litteraturundervisinga som norsklærarar, viser ny klasseromforsking frå Universitetet i Oslo. I begge fag les elevane lengre tekstar no enn for ti år sidan.

– Engelsklærarar i ungdomskulen arbeider med litterære tekstar i nesten halvparten av timane, fortel litteraturforskar Katherina Dodou i EDUCATE-prosjektet ved Universitetet i Oslo.
– Nett som i norskfaget, seier ho.
Saman med prosjektleiar Lisbeth M. Brevik, har Dodou studert norske ungdomskuleklasserom i ein tiårsperiode.
Dei har sett på skjønnlitteraturundervising i engelskfaget åleine og i engelskfaget samanlikna med norskfaget.
– Når me snakkar om litteratur, lesing og litteraturformidling, tenkjer me ofte på morsmålopplæring, men i forskinga vår ser me mykje litteraturlesing og arbeid med litteratur i engelskfaget også, seier Dodou.
– Me kan heilt klart seie at engelsklærarane tek eit stort ansvar for leseopplæringa, seier Brevik.
Litteratur for litteraturen si skuld
Forskaren legg til at engelsklærarane også ser ut til å undervise i litteratur for litteraturen si skuld.
– Det er ein diskusjon i forskingsfeltet om skjønnlitteratur blir brukt for å oppnå andre ting: å undervise om tema som abort, diskriminering og rasisme, til dømes, eller det tverrfaglege temaet folkehelse og livsmeistring, seier ho.
– Noko den også gjer.
Men Brevik har eit klart inntrykk av at lærarane dei har studert arbeider med skjønnlitteratur fordi den har ein eigenverdi.
– Me ser at elevane får tid til å sitje stille og fordjupe seg, at dei får erfare lesing som eit frirom. Slik får elevane kjenne på at litteratur også kan bety å setje ned tempoet, å berre vere i noko, utan å nødvendigvis skulle forstå eller lære noko spesifikt, sier Brevik.
Kreativ undervising
Litteraturundervisinga ho og Dodou har studert er også aktiv og svært ofte kreativ.
Døme på kreative måtar lærarar behandlar litteratur på, kan vere at dei inviterer elevane inn i rollespel basert på historia. Eller at dei lar elevane få skrive fan fiction; altså skrive vidare på forteljinga eller skrive brev til ein av karakterane.
Andre gonger gjer kanskje elevane teksten om til ein film, ei teikneseriestripe eller ein animasjon. Variasjonen er stor.
– Det blir jobba med digitale verktøy, med penn og papir, med høgt- og stillelesing, seier Dodou.
Variasjonen er stor. Og jo nærare i notida me kjem, desto meir les elevane lange, heile tekstar som romanar framfor tekstutdrag – ein trend som starta i 2020, ifølgje forskinga.
Nøkkelord
Kontakter
Monica BjermelandPressekontakt ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Tel:98684916monica.bjermeland@uv.uio.noBilder






Lenker
Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo er landets ledende utdannings- og forskningsmiljø i tverrfaglig utdanningsvitenskap.
Følg pressemeldinger fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Født sent på året: Urettferdig fra første skoledag?16.12.2025 06:45:00 CET | Pressemelding
Ett band. Fem medlemmer. Alle født i november. Ingenting er på stell. De mener det er fordi de er født sent på året. Kan det være så enkelt? Forskning og erfaringer fra praksis viser at de kanskje er inne på noe.
Hvor gode er testene som skal fange opp barn i risiko for lærevansker?10.12.2025 06:45:00 CET | Pressemelding
Ny studie viser store kunnskapshull.
Ny studie: Barnehager fanger opp for få barn med behov for ekstra støtte5.12.2025 06:45:00 CET | Pressemelding
En omfattende norsk studie viser at mange barn i barnehagealder som har språk-, utviklings- eller atferdsvansker enten får for lite hjelp – eller ingen hjelp i det hele tatt. Resultatene viser store skjevheter i hvem som får spesialpedagogisk støtte og hvor mye.
Ny studie: ADHD-symptomer henger tett sammen med språkvansker29.10.2025 06:40:00 CET | Pressemelding
Barn med spesialundervisning i språk viser oftere tegn til ADHD-symptomer enn andre barn.
Er det fornuftig bruk av skattepenger å sende forskere på konferanser?28.10.2025 06:45:00 CET | Leserinnlegg
Flybilletter, hotellovernattinger, middager og ikke minst en ganske dyr konferanseavgift. Det koster å sende forskere på konferanse i utlandet. Er det verdt det?
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom