Vindkraften er død og kraften har vi. Det er styringen som mangler.

DNV hevder i sin Energy Transition Outlook Norway 2025 at etterspørselen etter kraft i Norge vil vokse seks ganger raskere enn ny produksjon, og at vi er på vei inn i et kraftunderskudd. Løsningen? Mer vindkraft - på land og til havs - som angivelig skal være både raskt og billig.

Men et kritisk blikk på tallene viser noe annet: Det er ikke kraft vi mangler. Det er styring. Og for ordens skyld: Per i dag har Norge nettoeksportert over 23 TWh strøm i 2025. Det er langt frem til DNVs "kraftkrise".

Datasentre spiser opp Norge

Bak det såkalte kraftbehovet ligger ikke husholdningene, transport eller kjent industri. Det er fremtidige datasentre og hydrogenproduksjon som er hoveddriverne.

Motvind Norge utarbeider nå en rapport basert på Statnetts tilknytningskø. Der viser vi at datasentre alene står for over 43 % av alt innmeldt kraftbehov, og kan komme til å bruke inntil 65 TWh i året. Det er langt mer enn all husholdningsstrøm i Norge til sammen.

Flere av datasentrene er eiet av utenlandske teknologiselskaper. Noen driver med kunstig intelligens, andre med kryptovaluta. Felles for mange av dem er at de gir et begrenset antall arbeidsplasser, og verdiskapingen skjer i utlandet - ikke i Norge.

Dette er ikke kraft som blir brukt til å bygge landet. Det er kraft på billigsalg, uten plan eller samfunnsnytte.

DNV motsier seg selv - og ignorerer naturtapet

Midt i rapporten hevder DNV at vindkraft i Norge er “moden, skalerbar og til akseptabel kostnad”. Men i et annet kapittel viser de at ny vindkraft på land nå koster mellom 55 og 70 øre/kWh (side 53). Dette er før systemkostnader, nettilkobling og reservekraft er medregnet.

Likevel konkluderer de med at vindkraft er “billig”. Rapporten beskriver en fremtid som forutsetter subsidiert kraft, og bruker den antatte “lave kostnaden” som begrunnelse for å bygge mer. Det henger ikke sammen.

Enda verre: De regner ikke inn naturkostnadene i regnestykket i det hele tatt. Det snakkes om utbygging i stort omfang, men konsekvensene for natur, friluftsliv og boligområder er nærmest fraværende.

Å bygge ut store land- og havvindprosjekter vil bety massive, irreversible inngrep. Det vil rasere leveområder for fugl og villrein, forringe landskap og friluftsliv, og i mange tilfeller også redusere bolig- og hytteverdier.

DNVs analyser bærer preg av den samme mentaliteten som preger mye av dagens næringspolitiske miljø: at å “sette naturen i arbeid” utelukkende er positivt - og at ulempene kan snakkes bort med fine ord som “skånsom” utbygging.

Slik kraftsystemet fungerer i dag, er det i praksis først-til-mølla. Eller som energistatsråd Aasland har uttrykt det; “lengst fremme i skoa”. Datasentre og hydrogenprodusenter legger inn store reservasjoner og bestillinger hos Statnett. Det kreves ingen vurdering av nytte, samfunnsverdi eller varighet. Kraften er på billigsalg, så lenge den er tilgjengelig.

Men hvem har sagt at Norge skal dekke halve Europas behov for datalagring og KI?

I Motvind Norges analyse ser vi at over 90 TWh i nye kraftbehov er meldt inn for levering før 2030. Det er fysisk umulig å levere. Likevel brukes dette som begrunnelse for å bygge ned mer natur.

Vi står i fare for å ofre villmark, artsmangfold, stillhet og bolyst for en vekst vi ikke trenger, styrt av aktører vi ikke kjenner - og for verdiskaping vi ikke får.

NVE tegner et annet bilde

DNVs krisefortelling står i tydelig kontrast til bildet NVE tegner. Der DNV varsler et nært forestående kraftunderskudd, viser NVEs Energibruksrapport at strømforbruket i Norge i 2024 er omtrent det samme som i 2015 - altså slett ingen eksplosiv vekst.

NVE peker også på at energieffektivisering kan frigjøre minst 10 TWh innen 2030, nesten like mye som DNV mener vi vil mangle. Og det skjer raskere, billigere samt mer samfunnsgavnlig og naturvennlig enn å bygge vindkraft.

Også Statnett har advart: For mye ny etterspørsel vil presse prisene, og skyve ut eksisterende industri.

Derfor må vi prioritere kraft til:

• arbeidsplasser og verdiskaping i Norge
  
  

• energieffektivisering og modernisering
  
  

• klimakutt som faktisk monner
  
  

Vi må samtidig bremse datasenterveksten, stille krav til samfunnsnytte og si nei til prosjekter uten lokal verdiskaping.

Kraften må brukes der den gjør nytte. Ikke til kryptovaluta. Ikke til utenlandske serverparker. Og i hvert fall ikke på bekostning av norsk natur og fellesskapets ressurser.

DNV har rett i én ting: Ikke alt kan prioriteres likt. Men konklusjonen deres - mer vindkraft - er feil svar på feil premiss.

Det Norge trenger er ikke hundrevis av nye industriområder med vindturbiner der det nå er natur. Vi må si ja til kraftbruk som bygger landet - og nei til forbruk som tapper oss for natur og ressurser.

John Fiskvik
Styreleder Motvind Norge