Ny doktorgradsstudie: Følelser som sinne og frykt knyttes til den norske velferdsstatens utvikling

Viktige utviklingstrekk i vestlige demokratier, slik som populariteten til ytterliggående partier, populisme og politisk mistillit, blir ofte knyttet til negative følelser blant velgerne. Denne avhandlingen undersøker tilstedeværelsen av sinne og frykt overfor samfunnsutviklingen og overfor utviklingen på spesielle samfunnsområder i Norge, deriblant velferdsstatens utvikling. Avhandlingen kretser spesielt om sammenhengen mellom frykt og sinne på den ene siden; innvandringsskepsis og politisk mistillit på den andre.

Gjennom analyse av Stortingsvalgundersøkelsene 2017 og 2021, samt WELTRUST-studien, viser resultatene at det generelt sett er lite negative følelser overfor samfunnsutviklingen i Norge. De fleste utrykker positive følelser. Dette er imidlertid ikke hele bildet. Mange uttrykker sinne og bekymring når de tenker på velferdsstatens utvikling. Våre mål av slike «velferds-følelser» fanger opp mer negativitet på dette samfunnsområdet enn tradisjonelle mål fra tidligere forskning. Det er også en betydelig grad av negative følelser overfor utviklingen på innvandringsområdet.

En viktig del av avhandlingen undersøker sammenhengen mellom følelser overfor samfunnsutviklingen og innvandringsskepsis. Resultatene viser at negative følelser er knyttet til motstand mot innvandring. Effekten ser ut til å være størst i sosioøkonomisk sårbare grupper. En av artiklene viser at sammenhengen mellom frykt og innvandringsskepsis er sterkest blant manuelle arbeidere. Dette tolkes som at manuelle arbeidere – når de blir redde for samfunnsutviklingen – kan «skylde på» innvandrere. En annen artikkel viser en sammenheng mellom opplevd tilbakegang i privatøkonomien og sinne overfor samfunnsutviklingen. Denne sammenhengen er sterkest blant borgere som også har innvandringskritiske holdninger. Dette tolkes som at borgere som opplever økonomiske vanskeligheter – og har innvandringskritiske holdninger – kan legge ansvaret for egne økonomiske problemer på innvandrere.

Når det gjelder følelser overfor velferdsstatens utvikling, viser vi at negative følelser knytter seg til politisk mistillit. Denne sammenhengen holder seg når konkrete evalueringer av spesifikke tjenester er tatt høyde for. Med andre ord evner våre mål på følelser overfor velferdsstatens utvikling å fange opp noe eget, og vi forstår dermed mer av hva som driver politisk mistillit i befolkningen.