Norsk fornybarsatsning stopper opp – industrien blir taperen i kraftmarkedet

Ifølge DNVs nye rapport Energy Transition Outlook Norway, som analyserer den norske energiomstillingen frem mot 2060, vil etterspørselen etter elektrisitet øke med 18 terawattimer (TWh) de neste fem årene – tilsvarende forbruket til én million husholdninger. I samme periode vil utbyggingen av ny kraft kun gi tre TWh. Resultatet er at vi er på vei mot et kraftunderskudd rundt 2030 med en forventet årlig nettoimport på opptil fem TWh tidlig på trettitallet. 

– Geopolitikk, nasjonale prioriteringer og manglende støtte i befolkningen gjør at den norske fornybarsatsningen bremser opp. Dette bremser også mulighetene for krafteksport, elektrifiseringen av eksisterende industri – og etablering av ny industri. Vindkraft på land og til havs er de eneste modne og skalerbare løsningene som kan gi ny kapasitet raskt og til akseptabel kostnad, sier Remi Eriksen, konsernsjef i DNV.  

– Utbyggingen av strømnettet må akselereres med forsterkninger av overføring, distribusjon og systemtjenester. Dette er nødvendig for å avlaste flaskehalser, integrere variabel produksjon og beskytte nasjonale sikkerhetsinteresser, fortsetter Eriksen

Datasentre forsterker presset på kraftsystemet 
Datasentermarkedet vokser raskere i Norge enn i andre europeiske land. DNVs prognose viser at datasentre vil bruke hele 15 TWh innen 2040. Det tilsvarer da sju prosent av Norges totale strømforbruk. 

– Etterspørselen etter elektrisitet fra datasentre, energiintensiv industri, elektrifisering av olje- og gassvirksomheten og transport øker langt raskere enn ny kraftproduksjon. Dette er dårlig nytt både for den industrien vi har, og den grønne industrien vi ønsker å etablere. Med unntak av elbilpolitikken henger vi nå etter i den europeiske energiomstillingen, sier Sverre Alvik, forskningsleder for energiomstilling i DNV. 

Hvem skal få strømmen? 
Med økt konkurranse om kraften, der datasentre og olje- og gassnæringen har høy betalingsvilje, og husholdninger skjermes gjennom strømstøtte, frykter DNV at utsiktene for resten av næringslivet, inkludert ny grønn industri svekkes de neste årene.

– Både datasentere, industri og annen strømbruk kan være strategisk viktig, men ikke alt kan ha samme prioritet. I et strammere strømmarked bør strategiske diskusjoner om bruk av strømmen få mer plass. Skal Norge sikre verdiskaping, arbeidsplasser og konkurransekraft i en stadig mer elektrifisert verden, må samtidig utbyggingen av ny fornybar kraft og nett gå raskere. Hvis ikke risikerer vi at de grønne industrimulighetene flyttes til land som bygger raskere og mer offensivt enn oss, sier Alvik. 

Andre funn fra rapporten  

• Transportsektoren vil gjennomgå den mest omfattende elektrifiseringen, og denne øker fra seks prosent i dag til 46 prosent i år 2060, hovedsakelig grunnet veitransport.   

• Den europeiske etterspørselen etter olje og gass forventes å falle med om lag tre fjerdedeler frem mot 2060, og bidrar til at Norges eksport av gass vil reduseres med rundt 80 prosent i denne perioden.  

• Verdien av norsk vannkraft øker da andre land bygger ut mer variabel kraftproduksjon. Nybygg, forbedret effektivitet gjennom oppgraderinger og økt nedbør gir en forventet økning i norsk vannkraftproduksjonen fra 138 TWh i 2024 til 149 TWh i et normalår i 2060.  

• Norges målsetting om en utslippsreduksjon på 55 prosent innen 2030, 70-75 prosent innen 2035 og 90-95 prosent innen 2050 nås ikke. DNVs prognose viser at innenlands utslipp faller med 30 prosent innen 2030, 45 prosent innen 2035 og 75 prosent innen 2050, noe som betyr et betydelig gap i forhold til dagens mål.