Store forskjeller i likestilling mellom europeiske universiteter

Av: Simon Gramvik, Kifinfo

Vi skrev nylig om en rapport der forskerne har analysert handlingsplaner til forskningsorganisasjoner over hele landet, i tillegg til å intervjue ansatte som koordinerer arbeidet for likestilling og mangfold.

Men hvordan står det til utenfor Norge? Evanthia Kalpazidou Schmidt har sammen med Anna Vigsø Pedersen, begge forskere ved Aarhus Universitet, undersøkt hvordan handlingsplaner for likestilling blir fulgt opp ved ni universiteter i Europa.

– En av de største utfordringene vi fant, handler om å organisere likestillingsarbeidet og sette planene ut i live, skriver hun i en e-post.

– Planene ser ofte bra ut på papiret, men mange sliter med å følge opp arbeidet.

Mangler både eksperter og penger

Schmidt peker på årsaker som manglende støtte og engasjement fra ledelsen og manglende forståelse om hvorfor dette arbeidet er viktig for forskningskvaliteten.

En gjennomgående utfordring er at institusjonene ikke setter av ressurser til likestillingsarbeid, og i enkelte land også ekspertise og kapasitet, ifølge Schmidt.

– Mange universiteter bevilger rett og slett ikke nok midler eller oppretter stillinger for personer med likestillingsekspertise til å gjennomføre planene på en effektiv måte.

– Det viser at temaet fortsatt er underprioritert i en del universiteter, mener hun.

Ofte faller arbeidet på deltidsansatte eller frivillige komiteer som arbeider med likestillingsplaner ved siden av deres vanlige jobb, legger hun til.

Slående forskjeller mellom landene

Studien viser også at universiteter jobber veldig ulikt med likestilling. Både nasjonalt lovverk, kultur og institusjonelle rammer spiller inn.

– Hvor mye støtte universitetene får fra staten, hvor sterke lovene er, hvor mye ressurser som er tilgjengelig og hvordan samfunnet ser på kjønn og likestillingsarbeid – alt dette påvirker hvor høyt institusjonene prioriterer arbeidet og hvor langt de faktisk kommer, forklarer Schmidt.

I noen land, som Østerrike, Norge, Tyskland og Frankrike, er arbeidet en politisk selvfølge. De har klare juridiske rammer for likestilling, ifølge forskeren. I Serbia og Belgia er det derimot færre krav og mindre ressurser å jobbe med.

Foreslår mer internasjonalt samarbeid

De ni universitetene i studien var del av samme universitetsallianse: Circle U.

– Dere nevner at samarbeid mellom universiteter kan gjøre likestillingsarbeidet bedre. Hvordan da?

– Når universiteter jobber sammen, kan de dele erfaringer, verktøy og gode løsninger – og lære av hverandres feil. Samarbeid kan skape synergieffekter og gi tilgang til en felles kunnskapsbase, mener Schmidt.

Det kan spare både tid og ressurser når erfarne institusjoner gir drahjelp til nybegynnere, ifølge Schmidt.

– Universitetet i Oslo og Universitetet i Wien, som har lang erfaring med likestilling, kan fungere som mentorer for universiteter med mindre erfaring og ekspertise.

Les hele saken hos Kifinfo