Er batteriproduksjon veien til å bevare det gode liv for kommende generasjoner?
13.11.2025 15:37:49 CET | Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) | Pressemelding
Den planlagte gigafabrikken i Arendal viser hvordan Norge satser på reindustrialisering etter oljen.

Norge har flest elbiler i verden per innbygger. Bilene drives av litiumionbatterier, som også brukes til å stabilisere forsyningsnett for fornybar energi. Rettferdiggjør dette den planlagte gigafabrikken for litiumionbatterier i Arendal?
Mange mener ja. De 2 500 lovede arbeidsplassene og den betydelige økonomiske innsprøytningen i regionen gjør prosjektet enda mer attraktivt.
«Tidenes julegave»
I 2021 og 2022 tilbrakte forskeren Anna-Sophie Hobi sju måneder i Arendal for å utforske hvordan lokale myndigheter hadde jobbet hardt for å vinne kampen om å bli vertskap for Morrow Batteries’ gigafabrikk til 30 milliarder kroner. Anstrengelsene ga resultater. I desember 2020 vant Arendal anbudet, noe som resulterte i det lokalbefolkningen i kystbyen omtalte som «tidenes julegave». Prosjektet markerte et vendepunkt for byen og brakte med seg en bølge av optimisme og feiring på forsidene.
Morrow Batteries planla å produsere batterier med en kapasitet på 43 gigawattimer, en virksomhet som ville skape opptil 2500 arbeidsplasser og tiltrekke seg tusenvis av nye innbyggere. Siden desember 2020 har Morrows første fabrikk blitt bygget, og den er nå i en tidlig produksjonsfase.
I en tid med mislykkede gigafabrikkprosjekter som Freyr i Mo i Rana og Northvolt i Sverige er Morrow en av få gjenværende produsenter som holder fast på planer om nordisk batteriproduksjon i stor skala.
Norsk industrinostalgi
I arbeidet med doktorgraden sin utforsket Hobi hvordan man hadde lyktes – til tross for mulige miljøpåvirkninger knyttet til det enorme prosjektet – med å fortolke gigafabrikken som en kollektiv moralsk innsats som skal sikre velstand i tiden etter oljen.
Hun oppdaget at batteriproduksjon i Norge har blitt knyttet til nostalgiske og symbolske fortellinger om Norges vannkraftbaserte industrialisering og til oljeeventyret.
– Jeg så hvordan batteriproduksjon er forankret i tilbakeskuende og nesten mytiske fortellinger om nasjonal suksess, sier forskeren ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. – Gigafabrikken representerer mer enn bare et svar på klimakrisen. Den gjenspeiler en bredere ambisjon om å forene Norges industrielle identitet med en fremtid med stabilitet og kontinuitet.
En måte å bevare sosial kapitalisme
Midt i økende innsats for å redusere karbonutslipp blir batterier ofte fremstilt som viktige teknologiske løsninger på klimakrisen. Tilhengere av litiumionbatteriproduksjon i Norge hevder at produksjonen gir et middel til å opprettholde velstand i en av verdens rikeste og mest rause velferdsstater, samtidig som man unngår drastiske samfunnsendringer.
Ønsket om å opprettholde det «gode liv» med det mange ser på som et miljøvennlig alternativ til fossilt brensel, ser ut til å veie opp for bekymringer om lokal miljøpåvirkning. Bekymringene gjelder både beliggenheten nær et beskyttet naturområde, mulige konsekvenser for lokalt dyreliv, støyforurensning og den visuelle påvirkningen av bygging og drift.
Hvorfor det er viktig
Hobis forskning bidrar til vår forståelse av reindustrialisering og energiomstillinger i en tid preget av raske endringer. Den utfyller også kritisk forskning på grønn vekst ved å utforske hvordan økonomisk utvikling gis en moralsk fortolkning.
Mens Norge og andre land prøver å navigere i skogen av tiltak for grønn omstilling, legger Hobi frem innsikt i hvorfor vekstorienterte løsninger fortsetter å spille hovedrollen. Også i en tid preget av bekymringer om ressursbruk og miljøpåvirkninger.
– Den raske økningen i batteriproduksjon og tanken om reindustrialisering er følelsesmessig og kulturelt ladet i Norge, sier Hobi. – De gjenspeiler dypere ønsker om stabilitet, kontinuitet og velstand i en tid med globale omveltninger.
– Å forstå de følelsesmessige og moralske motivasjonene bak industrielle klimaløsninger kan bidra til å bygge bro mellom kritikere og støttespillere.
____________
Anna-Sophie Hobi forsvarer doktoravhandlingen sin, Reindustrialisering av fremtiden: En etnografisk studie av en planlagt batterifabrikk og det «gode liv» i en norsk kommune, fredag den 21. november ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Mer informasjon.
Nøkkelord
Kontakter
Anna-Sophie HobiStipendiatNorges miljø- og biovitenskapelige universitet / Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier, Noragric
anna-sophie.hobi@nmbu.noJayne LambrouKommunikasjonsrådgiverNorges miljø- og biovitenskapelige universitet / Fakultet for landskap og samfunn
jayne.lambrou@nmbu.noPressevakt NMBU
Tel:917 33 440pressevakt@nmbu.noOm oss
NMBU har studier og forskning som møter de store globale spørsmålene om miljø, bærekraftig utvikling, bedre folke- og dyrehelse, klimautfordringer, fornybare energikilder, matproduksjon og areal- og ressursforvaltning.
Følg pressemeldinger fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Grønnere skoleomgivelser knyttes til mindre mobbing og bedre matteprestasjoner i noen områder7.5.2026 15:03:09 CEST | Pressemelding
Grønnere omgivelser rundt skoler er knyttet til mindre mobbing i tettbygde områder og bedre resultater i matematikk i lavinntektsområder, ifølge en ny landsdekkende norsk studie som omfatter nesten hele grunnskolen.
Tsjernobyl 40 år etter: Beredskap må forankres lokalt24.4.2026 08:00:00 CEST | Pressemelding
Da reaktoren eksploderte, rammet det ikke bare Ukraina, men hele Europa, inkludert Norge. 40 år senere preger lærdommene fra ulykken fortsatt beredskapsarbeid, forskning og hvordan vi håndterer sjeldne, men høykonsekvente hendelser i samfunnet.
Flere søker seg til NMBU23.4.2026 10:02:28 CEST | Pressemelding
– Det er gledelig å se at mange har NMBU som førstevalg, og at veksten kommer bredt på tvers av fagmiljøene våre, sier prorektor for utdanning Elin Kubberød.
Hvordan kan miljøet rundt oss gi økt kreftrisiko hos barn og unge?24.3.2026 14:11:38 CET | Pressemelding
Et nytt europeisk forskningsprosjekt undersøker hvordan luft, nærmiljø og sosiale forhold kan påvirke kreftrisikoen hos barn og unge.
NMBU og NIBIO leder nytt nasjonalt senter for bærekraftig arealbruk23.3.2026 10:00:00 CET | Pressemelding
NMBU og NIBIO skal lede det nye forskningssenteret INLAND, som skal utvikle kunnskap og verktøy for en mer bærekraftig og rettferdig areal- og naturbruk.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom