Miljødirektoratet

Fire av ti våtmarksfuglar er trua av menneske

Del

Bruk av naturressursar, utbygging og landbruk er dei største truslane for trekkfugl som er avhengige av våtmark, viser ein ny FN-rapport.

T.v.: Vadefuglen storspove hekkar i Noreg, og er ein av artane med eigen handlingsplan under Vannfuglavtalen. T.h.: Dens nære slektning smalnebbspoven vart nyleg erklært utdøydd, som den første kjende globale utryddinga av ein tidlegare utbreidd trekkfuglart med leveområde i Europa, Nord-Afrika og Vest-Asia. Den var utstilt på partsmøtet i Vannfuglavtalen (AEWA) denne veka.
T.v.: Vadefuglen storspove hekkar i Noreg, og er ein av artane med eigen handlingsplan under Vannfuglavtalen. T.h.: Dens nære slektning smalnebbspoven vart nyleg erklært utdøydd, som den første kjende globale utryddinga av ein tidlegare utbreidd trekkfuglart med leveområde i Europa, Nord-Afrika og Vest-Asia. Den var utstilt på partsmøtet i Vannfuglavtalen (AEWA) denne veka. Foto: Bård Bredesen/Jo Anders Auran. Biletet kan brukast i samband med denne saka.

– Funna i rapporten viser at situasjonen er alvorleg for desse fuglane verda over, også Noreg. Mange trekkfuglar flyg heilt til Noreg for å hekke om våren, og det gir oss eit spesielt ansvar for å sørgje for at dei ikkje mistar fleire viktige hekkeområde, seier Hilde Singsaas, direktør for Miljødirektoratet.

I 2024 slo ein FN-rapport fast at omtrent ein femdel av det trekkjande dyret i verda står i fare for å bli utrydda.

No viser ein ny rapport at menneskelege påverkingar, slik som utbygging og bruk av naturressursar, truar over 200 av dei trekkjande fugleartane våre. Dette er mellom anna artar som vipe, storspove, ærfugl og sjøorre.

Den nye rapporten om truslane mot våtmarksfuglar vart lansert i Bonn i Tyskland denne veka, under det niande møtet mellom europeiske og afrikanske land som samarbeider gjennom Vannfuglavtalen (AEWA).

Gå til rapporten her: csr9_full_version_english.PDF

Kva truar fuglane?

Rapporten viser at menneskets bruk av naturressursar påverkar 42 % av våtmarksfuglane (239 artar). Dette inkluderer jakt (106 artar), men også ulovleg skyting, bifangst, fiske og anna uttak av naturressursar.

Utbygging og infrastruktur truar 40 % av bestandane (226 artar). Dei største truslane er utbygging av våtmarker til bustadområde, hytter og rekreasjonsområde. I tillegg kjem endringar i kystmiljø, slik som havbruk og næringsutvikling på viktige grunne sjøareal. Dette gjer at leveområda blir reduserte bit for bit.

Landbruk påverkar 39 % av bestandane (219 artar). Den største enkelttrusselen er drenering av våtmarker for nytt jordbruksland, som rammar 144 artar. Andre truslar er knytt til endra arealbruk.

Andre funn i rapporten:

  • Drenering for både jordbruk og by-/industribygging påverkar leveområda til éin av tre bestandar av våtmarksfugl.
  • Beitande fuglar og store vadefuglar er spesielt utsette for drenering (høvesvis 35 % og 44 % av bestandane).
  • Andre vanlege truslar er klimaendringar, framande artar og menneskeskapte endringar i vasssystem.

Krev internasjonalt samarbeid

Våtmark er ein naturtype som dekkjer område over heile Noreg, frå fjell til kyst og frå nord til sør. Dette er viktige hekkeareal og svært viktige stoppestader for næringssøk for fugl til og frå Noreg.

For å betre situasjonen for våtmarksfuglane, er det nødvendig med samarbeid på tvers av landegrensene, langs heile trekkruteren til fuglane.

Det er 28 internasjonale handlingsplanar under Vannfuglavtalen, for artar som mellom anna svarthalespove, storspove, ærfugl, havelle og sjøorre.

Dette er viktige verktøy for å belyse og medverke til å redusere den negative påverknaden på artane også utanfor Noreg.

Sjå handlingsplanar under Vannfuglavtalen her: Technical Publications | AEWA

Sjå og Miljødirektoratets nettside om sjøfugl: Sjøfugl - miljodirektoratet.no

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

T.v.: Vadefuglen storspove hekkar i Noreg, og er ein av artane med eigen handlingsplan under Vannfuglavtalen. T.h.: Dens nære slektning smalnebbspoven vart nyleg erklært utdøydd, som den første kjende globale utryddinga av ein tidlegare utbreidd trekkfuglart med leveområde i Europa, Nord-Afrika og Vest-Asia. Den var utstilt på partsmøtet i Vannfuglavtalen (AEWA) denne veka.
T.v.: Vadefuglen storspove hekkar i Noreg, og er ein av artane med eigen handlingsplan under Vannfuglavtalen. T.h.: Dens nære slektning smalnebbspoven vart nyleg erklært utdøydd, som den første kjende globale utryddinga av ein tidlegare utbreidd trekkfuglart med leveområde i Europa, Nord-Afrika og Vest-Asia. Den var utstilt på partsmøtet i Vannfuglavtalen (AEWA) denne veka.
Foto: Bård Bredesen/Jo Anders Auran. Biletet kan brukast i samband med denne saka.
Last ned bilde
Vadefuglen storspove hekkar i Noreg, og er ein av artane med eigen handlingsplan under Vannfuglavtalen.
Vadefuglen storspove hekkar i Noreg, og er ein av artane med eigen handlingsplan under Vannfuglavtalen.
Foto: Bård Bredesen/Naturarkivet Biletet kan brukast i samband med denne saka.
Last ned bilde
Smalnebbspoven vart nyleg erklært utdøydd, som den første  kjende globale utryddinga av ein tidlegare utbreidd trekkfuglart med leveområde i Europa, Nord-Afrika og Vest-Asia. Den var utstilt på partsmøtet i Vannfuglavtalen (AEWA) denne veka.
Smalnebbspoven vart nyleg erklært utdøydd, som den første kjende globale utryddinga av ein tidlegare utbreidd trekkfuglart med leveområde i Europa, Nord-Afrika og Vest-Asia. Den var utstilt på partsmøtet i Vannfuglavtalen (AEWA) denne veka.
Foto. Jo Anders Auran
Last ned bilde

Lenker

Andre språk

Følg pressemeldinger fra Miljødirektoratet

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Miljødirektoratet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Miljødirektoratet

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
World GlobeA line styled icon from Orion Icon Library.HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye