Tiltak i skog kan gi gevinster for både klima og natur

For første gang har forskere fra Nibio, Nina og NMBU gjort en samlet vurdering av tiltak i skog – både tiltak som kan øke opptak og redusere utslipp av klimagasser, og tiltak som kan forbedre økologisk tilstand i skogen. Rapporten viser at det finnes sammenfallende interesser, men også målkonflikter mellom hensynet til skognæringen, skogens klimabidrag, og naturmangfold og økologisk tilstand.

− Skogen bidrar til å nå klimamål og er samtidig et hjem for svært mange arter. Denne rapporten gir oss nyttig kunnskap om hvordan vi kan se naturmangfold og klima i sammenheng, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Rapporten er utarbeidet på oppdrag for Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet.

− Dette er første gang vi får en samlet vurdering av klima- og naturtiltak i skog. Rapporten gir et solid bidrag til kunnskapsgrunnlaget for å forvalte skogen på en god måte for fremtiden, slik at flere samfunnsinteresser kan ivaretas, sier direktør for Miljødirektoratet, Hilde Singsaas.

Målrettede tiltak kan styrke klima- og naturhensyn

Rapporten viser at de mest treffsikre produksjonsrettede klimatiltakene i skog er de som settes inn på skogarealer som er hogd og skal fornyes. Her er risikoen for negative konsekvenser for naturmangfoldet mindre enn for andre skogarealer. Tiltak som tar høyde for at klimaet er i endring kan være positivt både for skognæring, karbonopptak og økologisk tilstand.

Økt vern og bevaring av naturnær skog, det vil si skog som ikke i stor grad er påvirket av mennesker, vurderes som de mest effektive tiltakene for å bevare naturverdier og forbedre den økologiske tilstanden i skogen. Rapporten peker også på ny kunnskap som kan styrke grunnlaget for å vurdere vern som et klimatiltak. Dette gjelder særlig forskjeller i opptak og lagring av karbon i gammel skog, som er lite påvirket, sammenlignet med skog som forvaltes etter dagens skogbrukspraksis.

Forlenget omløpstid, det vil si at skogen får stå lenger enn det som vanligvis regnes som hogstmoden skog, kan være bra både for klima og naturmangfold, men være utfordrende med hensyn til tilgang på biomasse til skogindustrien.

Ulik skog krever ulik forvaltning

Rapporten identifiserer klare målkonflikter mellom intensiv skogsdrift og ivaretakelse av naturverdier. Forskerne peker på at arealdifferensiering i skog kan redusere disse konfliktene. Dette innebærer at de produksjonsrettede tiltakene konsentreres på egnede arealer i produksjonsskog, mens skog med høyere naturverdier i større grad skjermes mot inngrep, eller drives mer skånsomt.

− Gjennom mer målrettede tiltak og tydeligere inndeling av ulike skogarealer i forvaltningen er det mulig å styrke skogens bidrag til klimamålene og samtidig ivareta naturverdiene, sier miljødirektøren.

− Differensiert skogforvaltning har så langt vært benyttet i Norge for å ivareta nærings-, miljø- og friluftsinteresser. I direktoratenes arbeid med økologisk tilstand i skog med en meny av tiltak ble differensiert forvaltning av skogarealene lagt til grunn. Det vil være naturlig at også klimatiltak i skog følger samme tilnærming, sier administrerende direktør i Landbruksdirektoratet, Eli Reistad.

Videre kunnskapsutvikling nødvendig

Bedre kartlegging av skog er avgjørende for å identifisere og sikre viktige naturverdier. I tillegg fremhever rapporten at det er behov for mer kunnskap om blant annet langsiktige klimaeffekter på jordkarbon, samspill mellom hogststrategier og naturmangfold, og hvordan klimaendringer vil påvirke ulike treslag og skogtyper.

Bærekraftig bruk og bevaring av skog er et sentralt tema i regjeringens naturmelding. For skogarealer som ikke er vernet er målet å forbedre den økologiske tilstanden, samtidig som det legges til rette for et aktivt og bærekraftig skogbruk i produksjonsskog og en konkurransedyktig skognæring. Forvaltningen av skog spiller også en nøkkelrolle i arbeidet med å oppfylle Norges klimaforpliktelser, i samarbeid med EU.

Les rapporten her: Oppdatert kunnskapsgrunnlag om tiltak 
for klima og økologisk tilstand i skogen

Lær mer om rapporten på frokostseminar 

Torsdag 21. mai arrangerer Miljødirektoratet et frokostseminar der forskerne bak rapporten presenterer hovedfunnene.