En robust plan i urolige tider

- Vi har nådd flere viktige milepæler​ i løpet av de to årene som har gått siden forrige plan. Samtidig må vi håndtere en skjerpet sikkerhetspolitisk situasjon, økte markedspriser og høye systemdriftskostnader. Vi ser også en større usikkerhet rundt utvikling i forbruk og produksjon og store prisforskjeller i Norge, sier konsernsjef i Statnett Elisabeth V. Vardheim. 

Systemutviklingsplan 2025 er en videreutvikling av planen fra 2023 og konkretiserer hvordan Statnett skal levere på strategien "Elektrifisering for en ny tid" og våre prioriteringer de kommende årene. Planen ivaretar helheten i Statnetts oppdrag og virkemidler ved å se utviklingen av transmisjonsnettet, markedsløsninger og systemdriften under ett.

- Det er viktig å ha en plan som tar inn over seg den usikkerheten som påvirker oss, og peker på løsninger for hvordan vi best mulig kan levere på samfunnsoppdraget vårt. For å lykkes med arbeidet vi har foran oss, er vi avhengige av et tett og godt samarbeid i Norge, Norden og resten av Europa, fortsetter Vardheim.

Øker innsatsen for å utnytte det strømnettet vi har

Å gjennomføre store nye kraftledningsprosjekt tar tid, krever store investeringer og påvirker både mennesker og natur.

- Derfor har vi økt innsatsen for å utnytte det strømnettet vi har. Dette gir økt nettkapasitet raskere og til en langt lavere kostnad sammenlignet med å bygge nytt, sier Vardheim.

Ett av flere tiltak som er gjennomført eller under gjennomføring er temperaturoppgradering av eksisterende kraftledninger. Ved å øke grensen for hvor høy temperaturen på lina kan være, øker kapasiteten typisk med 60-80 % for eldre ledninger. Statnett har allerede temperaturoppgradert mange ledninger og planlegger å temperaturoppgradere omtrent 100 luftledninger de neste 10-15 årene.

Statnett skal fortsette arbeidet med å få mest mulig ut av eksisterende anlegg. Vi vurderer å stille strengere modenhetskrav i tilknytningsprosessen og gi flere kunder markedsadgang gjennom tilknytning på vilkår. Fremover vil vi videreutvikle systemdrift- og markedsløsninger med mål om bedre utnyttelse av kraftsystemet.  

Prioriterer tiltak som gir høyest nytte for samfunnet

- Statnett har omfattende planer for å videreutvikle det norske transmisjonsnettet. Vi skal bygge mer enn før, men vi kan ikke gjennomføre alt samtidig. Kostnadsvekst, knapphet på gjennomføringsressurser og et presset leverandørmarked, gjør at vi må prioritere tøffere enn før, sier Vardheim.

En transportkanal i transmisjonsnettet knytter budområder og landsdeler sammen, og er viktig for forsyningssikkerhet lokalt.

Analyse av transportkanaler 2025-2050 bekrefter at økt kapasitet i transportkanalene - ledninger som binder landsdeler sammen - gir høy nytte for samfunnet, blant annet fordi det bidrar til å jevne ut prisforskjeller. Derfor vil Statnett prioritere å øke kapasiteten i kraftledninger som i dag utgjør store flaskehalser i kraftsystemet.

- Våre analyser viser at selv med lav forbruksvekst, er det lønnsomt å øke overføringskapasiteten i transportkanalene, forklarer Vardheim.

Statnett vil også prioritere å forsterke forsyningssikkerheten i storbyer, og øke nettkapasiteten på Helgeland, mot Harstad, Lofoten og Vesterålen og i Finnmark.

Systemutviklingsplanen gir økt oppmerksomhet til beredskap og sikkerhet i årets utgave. Den geopolitiske situasjonen og samfunnets økende avhengighet av sikker kraftleveranse, er et viktig bakteppe for mange av de tiltakene Statnett planlegger å gjennomføre.

Opp med tempoet, økt investeringsomfang

- Med en økende utbyggingsportefølje og store investeringer i vår digitale portefølje, vil vår aktivitet ligge på et rekordhøyt nivå de kommende årene. Vi skal gjøre det vi kan for å bygge mer kostnadseffektivt, raskere og smartere, samtidig som vi skal ivareta klima, natur og mennesker, sier Vardheim.

I løpet av de neste ti årene planlegger Statnett å investere i størrelsesorden 150–200 milliarder kroner i transmisjonsnett og digitalisering. Endringer i behov, tekniske løsninger, når nødvendige tillatelser kommer og markedspriser, vil påvirke investeringsnivået.

Gjennom strategiske innkjøp og bruk av ny teknologi, skal Statnett redusere kostnadsveksten og optimalisere der det er mulighet. Det er likevel forventet at kostnadene vil ligge på et høyt nivå fremover.

- Digitalisering og automatisering bidrar i stadig større grad til at vi kan drifte, overvåke og utvikle kraftsystemet mer effektivt. Vi gjør betydelige investeringer i digitalisering for å høste disse gevinstene, sier Vardheim.

For å øke gjennomføringsevnen mobiliserer vi innsatsen på flere områder. Med en stor portefølje kan vi se flere prosjekter i sammenheng, og både standardisering og strategiske innkjøp, blir mer verdifullt. Vi øker gjennomføringskapasitet i porteføljen, gjennom økning av egen bemanning, men også gjennom økt bruk av eksterne leverandører ved å kjøpe flere byggherretjenester og prosjekteringstjenester.

Gjennomført omfattende endringer i systemdriften og markedene

Det siste året har Statnett gjennomført omfattende endringer i systemdriften og i markedene.

Endringene henger tett sammen og danner grunnlaget for en sikker, effektiv og automatisert systemdrift. Vi har innført flytbasert markedskobling i døgnmarkedet, gått over til ny balanseringsmodell med automatisert flaskehalshåndtering og balansering og 15-minutters tidsoppløsning i energimarkedene. Det er også innført intradagauksjoner.

Flytbasert markedskobling har gitt økt handels­kapasitet, særlig nord-sør i Sverige, og inn mot Sør-Norge, bidratt til mindre prisforskjeller og gir høy samfunnsøkonomisk verdi.

- Fremover vil Statnett videreutvikle løsningene, med mål om bedre utnyttelse av kraftsystemet. Tilknytning til europeiske balanse­markeder er en sentral oppgave, sier Vardheim.

Økt koordinering for å utnytte systemet

- I en tid med mye usikkerhet er tydelige planer, god koordinering og samarbeid ekstra viktig for en rasjonell utvikling av kraftsystemet. Våre planlagte nettforsterkninger, investeringer i digital infrastruktur og nye markedsløsninger legger til rette for en stor forbruksvekst, men høy forbruksvekst er avhengig av tilgang på mer kraftproduksjon, sier Vardheim.

Det ligger en stor nytte i at vi klarer å utnytte kraftsystemets ressurser effektivt. Energieffektivisering og fleksibilitet er viktige tiltak for å frigjøre kapasitet i nettet, gi raskere tilknytning og økt forsyningssikkerhet. 

- Med god koordinering og samarbeid, kan vi få mye ut av systemet vi planlegger å bygge, og vi oppnår økt kostnadseffektivitet og ivaretar natur og miljø, avslutter Elisabeth V. Vardheim.

​