Vi må bygge for framtidens klima

Svaret handler ikke bare om mer beredskap i redningsfasen, men om beredskap i forkant. Og der spiller standarder en større rolle enn mange er klar over.

Et nytt normalbilde

Klimatilpasning handler ikke lenger om unntakssituasjoner, men om den nye normalen. Norge får mer ekstremvær, sterkere vind og kraftigere nedbør. Samtidig bygges det mer i utsatte områder, og konsekvensene av svikt i infrastruktur blir større.

Myndighetene har lagt fram både nasjonale strategier for klimatilpasning og analyser av samfunnssikkerhet, men veien fra kunnskap til handling er ofte lang. Det er fortsatt for tilfeldig hvordan kommuner, byggenæring og infrastruktureiere planlegger for et klima som endrer seg raskt.

Beredskap og klimatilpasning

Standarder for beredskap og klimatilpasning er felles spilleregler for hvordan vi planlegger, bygger, vurderer risiko og sikrer kvalitet. De utvikles i fellesskap mellom næringsliv, myndigheter og fagmiljøer, og bidrar til bedre samhandling og samarbeid, på tvers av sektorer og kommunegrenser, og sørger for at alle «snakker samme språk».

Standarder som er viktige for klimatilpasning og beredskap er blant annet:

• NS-EN 1991-1-4+NA om vindlaster som fastsetter hvilke krefter byggverk skal tåle.
• ISO 14090-serien som gir et internasjonalt rammeverk for klimatilpasning, risikovurdering og planlegging av tiltak.

Når slike standarder tas i bruk, får vi en felles metodikk for robusthet uavhengig av kommunegrenser og sektorer. Klimatilpasning blir da ikke et enkeltstående prosjekt som vi må løse ettervirkningene av, men en del av planlegging og daglig drift.

Fra byråkrati til beredskap

Standarder er i realiteten beredskap i praksis. De hjelper beslutningstakere med å ta riktige valg før hendelser oppstår og gir fagfolk trygghet i arbeidet sitt.

Når kommuner bruker standarder som grunnlag for ROS-analyser og beredskapsplaner, blir vurderingene mer helhetlige og etterprøvbare. Når byggenæringen tar inn klimatilpasningsstandarder i prosjektering og kravspesifikasjoner, bygges det for framtiden. Og når staten viser til standarder i regelverk og forskrifter, skapes det bedre sammenheng mellom planlegging, utbygging og drift.

Felles innsats

Klimautfordringene er så store at ingen sektor kan løse dem alene. Myndigheter, kommuner, byggenæring, forsyningssektor og beredskapsaktører må trekke i samme retning.

Standarder er ikke lover, men de kan utfylle lovverket med konkrete løsninger:

• Myndighetene kan bruke dem som referanser i plan- og bygningslovens forskrifter.
• Kommunene kan bruke dem i lokale risikovurderinger og byggesaker.
• Byggenæringen kan bruke dem for å redusere skadeomfang og dokumentere klimatilpasning.

Slik skaper vi en felles plattform for samfunnssikkerhet på tvers av sektorer og nivåer.

Lærdommen etter Amy

Ekstremværet Amy minner oss om at det ikke finnes enkle løsninger. Det hjelper lite å styrke beredskapen i redningsfasen dersom forarbeidet er mangelfullt. Når veier, bygg og vannsystemer svikter, er det som regel fordi vi undervurderte risikoen eller fordi vi bygget på gamle forutsetninger.

Standarder kan gjøre en reell forskjell. De skaper struktur i arbeidet med risiko og klimatilpasning, og bidrar til at ny kunnskap blir tilgjengelig for flere ved at nye standarder utvikles og eksisterende oppdateres. Skal vi lære av Amy, må vi slutte å tenke på ekstremvær som unntaket og heller se det som testen på hvor godt vi har planlagt.

Fra ord til handling

Klimatilpasning handler om kontinuerlig innsats for trygghet og bærekraft. Vi trenger ikke vente på neste krise for å ta grep. Norge har allerede standarder som kan tas i bruk og noen bør kanskje forbedres, og vi trenger nye for å møte framtidens utfordringer. De siste årene har vi fått dyrekjøpte erfaringer fra ekstremvær. Nå er tiden inne til å bruke dem til å bli bedre forberedt på det som venter oss.

Jacob Mehus
Adm. direktør 
Standard Norge