Skandalesakene som rystet Danmark: Da «heterofil» ble en legning

Tekst: Vibeke Riiser-Larsen/Kildens nyhetsmagsin

I Københavns historie er perioden mellom 1906 og 1911 beskrevet som en «eksplosjon av moralsk panikk». Sex og erotikk mellom menn – og en sjelden gang kvinner – er årsaken.

Det er «Den store Sædelighedssagen» i 1906 som utløser det hele. Det er den inntil da største rettssaken i Danmarks historie som omhandler sex mellom menn. Hele 14 menn sitter på tiltalebenken, hvorav ni av de tiltalte tilhører samfunnets øvre sjikt.

Opptakten er arrestasjonen av to unge gutter, som i avhør med politiet innrømmer at de bedriver prostitusjon, og at kundene deres er menn fra borgerskapet.

Rettssaken avdekker at det finnes en homoseksuell subkultur i København, der mannlig prostitusjon spiller en fremtredende rolle. 

I kjølvannet av saken følger en rekke offentlige debatter om hvordan myndighetene skal regulere seksuelle forhold mellom personer av samme kjønn. Disse diskusjonene er med på å bane vei for avkriminaliseringen av homoseksualitet i 1930.

15.oktober lanserte førstelektor ved Senter for Tverrfaglig Kjønnsforskning ved UiO, Niels Nyegaard, boken Perverse forbrydere og gode borgere på Litteraturhuset i Oslo.

Boken er basert på Nyegaards doktorgradsavhandling, som tar for seg hvordan medborgerskap og seksualitet henger sammen med Københavns homofile skandaler mellom 1906 og 1911.

Kildens nyhetsmagasin tok en prat med Nyegaard etter lanseringen.

Hvem er medborger i det moderne samfunnet?

Danmark ble et konstitusjonelt monarki i 1849, et demokrati med folkevalgte partier i Riksdagen. Kongens makt ble definert og begrenset av en ny grunnlov, samtidig som store deler av den lovgivende og utøvende makt ble flyttet til folket. 

Stemmeretten var imidlertid avgrenset til menn som var økonomisk selvstendige og hadde egen husstand, mens kvinner og menn uten eiendom ikke fikk lov til å stemme før i 1915. 

– Menn som hadde sex med menn, var ikke medborgere med stemmerett og liknende privilegier. Det skyldtes at sex mellom menn på det tidspunktet var en forbrytelse omtalt som «omgængelse mod naturen», forteller Nyegaard. 

Og med «medborgerskap» mener han følgende: «at individet innskrives i det tenkte nasjonale fellesskapet og tildeles fundamentale sivile, politiske og sosiale rettigheter, samt viktige plikter».

Ifølge datidens stemmerettsregler var det bare menn med ren straffeattest som kunne inneha stemmerett. Hvis en mann hadde sex med en annen mann var han i prinsippet et kriminelt individ – i hvert fall hvis han var dømt for en slik handling – og dermed ikke verdig stemmerett.

– Det gjennomgående spørsmålet når det kom til sivile og juridiske rettigheter ble hvordan adgangen til medborgerskap og ditto rettigheter skulle knyttes til seksuell orientering og oppførsel, sier Nyegaard. 

– Forskningen min tar utgangspunkt i følgende poeng, nemlig at homo- og heteroseksualitet er moderne seksualitetsbegreper. De kan ikke umiddelbart overføres til tidligere historiske perioder eller andre kulturer.

Les hele saken i Kildens nyhetsmagasin.