Menns helse blir både bedre og verre i fengsel

Tekst: Simon Gramvik

«Jeg hører mange tøffe gutter i gangen her, men når døren blir lukket igjen, er det mange som hyler og skriker og har det ikke så bra.» 

Det forteller en av informantene i ny studie om helse blant menn i norske fengsler. 

– Det som overrasket oss mest, var at helsen deres både blir bedre og verre under soning, forteller Hedda Eik, forsker ved OsloMet. 

Det som hjelper de innsatte, som at de får helsehjelp og blir rusfrie, kan også gjøre at gamle traumer og vanskelige følelser kommer opp til overflaten, forteller hun. 

Eik er medforfatter på studien og veileder for mastergradsarbeidet til Guro H. Ekholt, som studien bygger på. Ekholt jobber selv som fysioterapeut i et norsk fengsel.

Sårbare fortellinger

Eik forteller at de hadde flere runder med etiske komiteer for å få prosjektet godkjent. 

– Å forske i fengsel reiser mange etiske spørsmål. Jeg tror Guros kunnskap om feltet hadde mye å si for at hun fikk tilgang både til forskningsfeltet og til mennenes fortellinger.

Bakgrunnen for studien var at man hittil har begrenset kunnskap om menns helse under soning. 

Studien bygger på et lite materiale: Totalt åtte menn ble intervjuet, både i høy- og lavsikkerhetsfengsler. 

Eik forteller at det er store forskjeller mellom soningsforholdene i norske fengsler.

– I høysikkerhet er det mer isolasjon og mindre bevegelsesfrihet.  

Kroppen og hodet settes på prøve

Flere av informantene beskriver hvordan både kroppen og tankene påvirkes av soningen. For eksempel forteller en av de innsatte, «Mats», om smertene som kommer når han sitter stille:  

«Det begynte vel å melde seg ett år før jeg begynte å sone, at det begynte å verke, knakelyder i hofta mi. Og smerter nedover, som isjiasliknende smerter. […] Når jeg går og beveger meg er ikke hofta vond. Det er litt sånn, kan man kalle det litt sånn, stille-rolig smerte. Altså, når jeg blir sittende sånn som jeg sitter nå. Så blir det vondt.”

Det er ikke bare kroppen som merker soningen. «Ole» forteller om hvordan roen og stillheten i fengselet kan bli en psykisk påkjenning.

«Man får tid til å tenke på hva livet har vært til nå. Så begynner man å, ja, analysere. Og da er man i ferd med å føle at nå blir man, nå er jeg i ferd med å bli gal.»

Helsehjelp skaper nye utfordringer 

Mange innsatte har hatt det vanskelig lenge før de havnet i fengsel. En tredjedel var bostedsløse før soning, og seks av ti har hatt rusproblemer, ifølge en studie fra 2015.

Eik og kollegaene la merke til at soning både kan bedre og forverre situasjonen. 

– Noe blir bedre: de får hjelp til helsehjelp og avrusning de ellers ikke ville søkt. Mange har levd et flyktig liv uten kontakt med helsevesenet, så det er et stort pluss.

Men det her en tydelig bakside:

– Når de får hjelp til avrusning og livet stopper litt opp, kommer også mer emosjonelle sider frem. Psykiske problemer blir mer tydelige – ensomhet, utenforskap, og det å måtte kjenne på livet slik det faktisk er blitt.

Les hele artikkelen i Kildens nyhetsmagasin.