Sanitetskvinnene savner satsning på vold, kvinnehelse og beredskap i statsbudsjettet

De viktige tiltakene som trengs for å forebygge voldtekt og vold mot kvinner uteblir 

• Når vi vet at hver femte kvinne har blitt voldtatt og hver tiende kvinne har opplevd grov og gjentagende partnervold, så er det på overtid å få på plass kraftfulle tiltak for å forebygge vold og overgrep. De tiltakene kommer dessverre ikke i årets statsbudsjett, sier konstituert generalsekretær i Sanitetskvinnene, May Britt Buhaug. 
  
  

Buhaug viser til at Stortinget både har vedtatt nasjonalt forebyggingsprogram mot partnervold og partnerdrap, og at det skal komme på plass kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner, tilbake i 2022, men at regjeringa enda ikke har levert, og heller ikke gjør det i årets budsjett. Budsjettet mangler også tiltak for å følge opp den nye samtykkeloven. Det er oppsiktsvekkende mener Buhaug. Den nye loven endrer definisjonen av hva en voldtekt er. Sanitetskvinnene viser til at det i arbeidet med loven ble understreket at den vil kunne ha en sterk forebyggende virkning. 

• Samtykkeloven var en stor seier for kvinners rettssikkerhet. Men den kan bare få en reell forebyggende effekt hvis den følges av opplysningskampanjer og oppdatert seksualundervisning. Det trengs en plan for kompetanseheving i den brede offentligheten, politi og rettsvesen. At dette uteblir i budsjettet, er skuffende, sier Buhaug. 

Sanitetskvinnene er også bekymret for hva slags effekt regjeringens planlagte kutt i overgangsstønaden kan få for kvinner som lever i voldelige forhold.  

• Vi vet at mange kvinner som lever i kontrollerende og voldelige forhold ikke har egen inntekt, enten fordi de nektes det av partner eller fordi de har kort botid i Norge. Den økonomiske tryggheten som ligger i å få en overgangsstønad etter fødsel, kan være avgjørende for at kvinnen kan gå fra en voldelig partner. Det gir ingen mening at regjeringen vil kutte et tiltak som er så viktig for sårbare kvinner. 

Behov for fremdrift og koordinering på kvinnehelsefeltet 

Kvinnehelseutvalget slo fast at vi mangler likeverdige helsetjenester i Norge. Historisk har kvinner vært underrepresentert i medisinsk forskning. Det har skapt store kunnskapshull om kvinners helse og både innen forskning og behandling er det behov for en tydelig prioritering av kvinnehelse for å sikre likeverdige helsetjenester fremover.  

Regjeringen har laget en kvinnehelsestrategi og Stortinget har gjort viktige vedtak om kvinnehelse i forrige periode. Konstituert generalsekretær May Britt Buhaug, 
sier at Sanitetskvinnene erfarer at arbeidet går langsomt og er fragmentert og hun er bekymret over om kuttene til Helsedirektoratet vil forsinke arbeidet ytterligere.  

• Implementering av kjønnsperspektiv i retningslinjer og i klinisk praksis kan ikke løses av en bestilling til direktoratet eller helseforetakene. Dette er lange omstillingsprosesser som krever kunnskap og nytenkning. Vi er redd for at oppfølgingen av tiltakene fra kvinneheleutvalgtes NOU på denne måten blir fragmentert og at ansvaret blir pulverisert. Når regjeringen samtidig 
  kutter i budsjettet til Helsedirektoratet som bærer mye av det faglige ansvaret 
  frykter vi at den helhetlige oppfølgingen av NOU og kvinnehelsestrategien 
  glipper, sier hun. 

Sanitetskvinnene mener regjeringen bør følge opp tiltak en i kvinnehelseutvalgets anbefalinger og «etablere en nasjonal faglig komite for kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv» for å sikre at det finnes et kompetent organ som kan koordinere arbeidet og ber om at det settes av midler til opprettelsen av en slik komite eller enhet.   

Blant gode kvinnehelsenyheter i statsbudsjettet trekker Buhaug frem at regjeringen viderefører satsningen på flerkulturell doula, et tiltak som Sanitetskvinnene driver i samarbeid med flere sykehus, og som er med på å sikre tryggere fødsler for kvinner med kort botid i Norge. Hun skryter også av en fortsatt prioritering og rapportering på kjønnsperspektiv innen forskning, men ønsker seg mer: 

• Det er behov for en ytterligere styrking av forskning på kvinnehelse gjennom øremerkede midler, og vi trenger tilskudd til viktig forebyggende, lavterskel tiltak slik som våre Kvinnehelsehus. 

Denne valgkampen har Sanitetskvinnene løftet frem et krav om hormonbehandling på blå resept for overgangsplager. Heller ikke dette finner Buhaug i statsbudsjettet: 

• Vi er glade for at regjeringen har satt i gang et arbeid med å utrede en utvidelse av blå reseptordninger for kvinner med overgangsplager, men ser ingen spor av dette i budsjettet. Det er synd om dette arbeidet ikke kan tas videre før i 2027.    

Flott med en nødvendig styrking for eldre 

Regjeringas satsning på eldre får skryt av Norges største kvinneorganisasjon.  

• Kvinner lever lengst, men har færre friske leveår enn menn. Kvinner er også de som tar mest pårørendeansvar for eldre familiemedlemmer og flertallet av de som jobber innen eldreomsorgen. At regjeringen satser på eldre, er derfor noe vi er glade for, sier Buhaug. 

Sanitetskvinnene har en rekke frivillige aktiviteter for eldre, og er særlig glade for regjeringens nye tilskudd på 60 millioner rettet mot aktiviteter for eldre. Buhaug understreker imidlertid at kommunehelsetjenesten er den aller viktigste for å sikre eldre en god alderdom, og er bekymret for signalene fra mange kommuner om dårlig økonomi: 

• Vi håper forhandlingene med de andre partiene vil bidra til en ytterligere styrking av kommuneøkonomien, det tror vi vil være et nødvendig supplement til regjeringas eldresatsning. 

Savner satsningen på frivillig beredskap 

Tross at et enstemmig Storting vedtok en totalberedskapsmelding som forpliktet til økt satsning på frivillig beredskap, så uteblir denne i dagens budsjettfremlegg. Det synes Sanitetskvinnene er synd. 

• Som en nasjonal, frivillig beredskapsorganisasjon, er vi en viktig del av Norges totalberedskap. Vi bidrar både forebyggende og når kriser oppstår, men det er ikke gratis, sier May Britt Buhaug, konstituert generalsekretær. 

Hun viser til at Sanitetskvinnene er den eneste nasjonale, frivillige beredskapsorganisasjonen som i dag ikke mottar statlig driftsstøtte og at regjeringen er pålagt fra Stortinget å sikre dette.  

• Selv om vedtaket er ferskt, så hadde vi forventinger om at regjeringen hadde satt av noe midler til vårt beredskapsarbeid, for eksempel med halvtårsvirkning eller for å starte opp en ordning, sier hun. 

Hun håper nå at budsjettforhandlingene kan endre dette: 

• Flere av partiene som skal forhandle med regjeringen har gode vedtak om støtte til vår omsorgsberedskap, og vi håper de husker det når de skal forhandle.