Statsbudsjettet for 2026: YS krever kommuneløft og større satsing på samfunnssikkerhet

Dårligere kommuneøkonomi er en tikkende bombe for velferdssamfunnet, arbeidslivet og den norske totalberedskapen. Kommunesektoren har et underskudd på 2,6 milliarder i 2024, og den samlede gjelden har økt til over 750 milliarder kroner. 209 kommuner gikk med underskudd. Ifølge KS kan 50–60 kommuner havne på ROBEK-listen i 2025, og dette kan øke til 100 kommuner innen 2027. Regjeringens forslag om å styrke kommunene med 4,2 milliarder er ikke tilstrekkelig, fordi over tre milliarder går til økte kostnader til en aldrende befolkning. 

- Det er bra at regjeringen gir mer penger til kommunene, men økningen er ikke tilstrekkelig for å møte kostnadsveksten. Kommunene er den primære leverandøren av velferd. Hvis krisa i kommuneøkonomien får fortsette, vil det bety kutt som rammer barns oppvekst, omsorg for eldre, forebygging av kriminalitet og ivaretakelse av miljø. Når kommunens økonomi svekkes, svekkes livskvaliteten til enkeltmennesker. Oppgaver som ikke er lovpålagte ryker, som for eksempel forebygging av ungdomskriminalitet. Derfor krever YS et kommuneløft fra Stortinget, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. 

De siste årene har kommunenes oppgaver økt paralellt med at mange kommuner står i en svært utfordrende bemanningssituasjon. Samtidig er det for lav verdsettelse av at kommunene gjør en jobb som hele samfunnet sparer penger på, for eksempel når de forebygger uhelse, rus og sosialt utenforskap blant våre unge. 

- Vi krever to konkrete tiltak. For det første må kommunenes frie inntekter økes. For det andre må staten garantere for bemanningsnormene Stortinget har pålagt kommunene, slik at de ansatte i kommunene får tid til å gjøre de viktige oppgavene de utfører for samfunnet. Innbyggere og ansatte skal ikke betale prisen for den dårlige kommuneøkonomien, mener Skjæggerud. 

YS har lenge etterlyst en større satsing på samfunnssikkerhet og beredskap, ettersom mange YS-forbund organiserer medlemmer med en sentral rolle i totalforsvaret. 

- Hovedutfordringene i totalforsvaret er mangelen på folk. I Forsvaret er det personellmangel allerede i dag og den vil øke med den store forsvarssatsingen. Derfor er det positivt at Regjeringene følger opp langtidsplanen økonomisk og legger til rette for å øke med 600 fast ansatte. Det legges fortsatt opp til betydelige effektiviseringskrav. Dwt vil være krevende innen meget stram driftsramme. Også Toll mangler folk og derfor krever vi 400 nye stillinger i Tollvesenet, påpeker Skjæggerud.  

 - Politiet og kriminalomsorgen må styrkes. Det er positivt at regjeringen øker politibudsjettene, og at de nå legger 179 millioner kroner på bordet for å styrke bemanningen i kriminalomsorgen. Å få på plass nok fengselsbetjenter er viktig for å sikre at fengslene kan bidra til rehabilitering og redusert kriminalitet, sier Skjæggerud.