Ny doktorgradsstudie: Når klimaendringer blir finansiell risiko

Finans har fått en sentral plass i klimapolitikken de siste årene, noe som blant annet har gitt seg utslag i at FNs klimakonferanser siden 2021 har hatt en egen «Finance Day». Et avgjørende øyeblikk for denne utviklingen var Paris-avtalen i 2015, som understreket viktigheten av å flytte «finansstrømmer» for å muliggjøre en grønn omstilling. Spørsmålet er da hvordan man kan få finans til å ta klimaendringene inn i sine praksiser, eller omvendt, hvordan man kan gjøre klimaendringene til noe av finansiell verdi?

En av de viktigste måtene forholdet mellom finans og klimaendringer har blitt konseptualisert på, er som risiko. Begrepet klimarisiko er knyttet til ideen om at klimaendringene kan devaluere finansielle verdier i så stor skala at det kan føre til en finanskrise. Denne ideen ble i løpet av 2010-tallet mobilisert av forskjellige aktører både for å påvirke finans til å bidra til et grønt skifte og for å sikre stabiliteten i det finansielle systemet. Tanken er at hvis finans begynner å tenke på klimaendringene som en finansiell risiko, så vil de også flytte midlene sine deretter. Klimarisiko har siden dette fått mer konkret form gjennom regulatorisk rapporteringsrammeverk, også i EU og Norge, og det har blitt et gjengs begrep i både finans- og klimapolitiske kretser. Det som derimot ikke står klart, er hvordan finans forstår og jobber med klimarisiko i praksis.

Gjennom fire artikler undersøker Stine Engen hvordan finans gir mening til klimarisiko og hvilke praksiser det fører til. Artiklene undersøker klimarisiko i finansielle organisasjoner, det politiske apparatet, sentralbankmiljøer, klimakonferansen i Glasgow og i markedet. Engen studerer dermed klimarisiko på steder som kan sies å være en del av «den finansielle verdenen», «den politiske verdenen» og i relasjonene klimarisiko etablerer mellom dem. Med dette kaster hun lys på hva som skjer disse stedene når klimarisko kommer inn som et nytt økonomisk spørsmål, en løsning på et klimaproblem, og i alle paradoksene som oppstår gjennom å gjøre klimapolitikk gjennom finans.