Ny doktorgradsstudie: Når klimaendringer blir finansiell risiko
De siste årene har begrepet «klimarisiko» fått økt oppmerksomhet i både klimapolitikken og finans, som ideen at klimaendringene kan devaluere finansielle verdier og dermed representerer finansiell risiko. Avhandlingen til Stine Engen ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur, UiO undersøker hvordan klimarisiko blir forstått og brukt for å få finans til å ta klima inn i beregningene sine.

Finans har fått en sentral plass i klimapolitikken de siste årene, noe som blant annet har gitt seg utslag i at FNs klimakonferanser siden 2021 har hatt en egen «Finance Day». Et avgjørende øyeblikk for denne utviklingen var Paris-avtalen i 2015, som understreket viktigheten av å flytte «finansstrømmer» for å muliggjøre en grønn omstilling. Spørsmålet er da hvordan man kan få finans til å ta klimaendringene inn i sine praksiser, eller omvendt, hvordan man kan gjøre klimaendringene til noe av finansiell verdi?
En av de viktigste måtene forholdet mellom finans og klimaendringer har blitt konseptualisert på, er som risiko. Begrepet klimarisiko er knyttet til ideen om at klimaendringene kan devaluere finansielle verdier i så stor skala at det kan føre til en finanskrise. Denne ideen ble i løpet av 2010-tallet mobilisert av forskjellige aktører både for å påvirke finans til å bidra til et grønt skifte og for å sikre stabiliteten i det finansielle systemet. Tanken er at hvis finans begynner å tenke på klimaendringene som en finansiell risiko, så vil de også flytte midlene sine deretter. Klimarisiko har siden dette fått mer konkret form gjennom regulatorisk rapporteringsrammeverk, også i EU og Norge, og det har blitt et gjengs begrep i både finans- og klimapolitiske kretser. Det som derimot ikke står klart, er hvordan finans forstår og jobber med klimarisiko i praksis.
Gjennom fire artikler undersøker Stine Engen hvordan finans gir mening til klimarisiko og hvilke praksiser det fører til. Artiklene undersøker klimarisiko i finansielle organisasjoner, det politiske apparatet, sentralbankmiljøer, klimakonferansen i Glasgow og i markedet. Engen studerer dermed klimarisiko på steder som kan sies å være en del av «den finansielle verdenen», «den politiske verdenen» og i relasjonene klimarisiko etablerer mellom dem. Med dette kaster hun lys på hva som skjer disse stedene når klimarisko kommer inn som et nytt økonomisk spørsmål, en løsning på et klimaproblem, og i alle paradoksene som oppstår gjennom å gjøre klimapolitikk gjennom finans.
Kontakter
Erik EngbladKommunikasjonsrådgiver
Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo
Følg pressemeldinger fra UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Europe's role in safeguarding the future10.10.2025 16:34:42 CEST | Pressemelding
How to achieve nuclear disarmament and promote peace in times of geopolitical upheaval?
UiO oppretter nytt utdanningsprogram for barnefaglig sakkyndige6.10.2025 09:36:08 CEST | Pressemelding
Nasjonale utredninger viser behov for mer solid og forskningsbasert opplæring i barnefaglig sakkyndighet. Nå lanserer Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo nytt toårig utdanningsprogram.
Ny forskningspodkast om samfunnsøkonomi17.9.2025 14:04:06 CEST | Pressemelding
Frischsenteret og Økonomisk institutt ved UiO har gått sammen og laget podkast om samfunnsøkonomisk forskning.
Ny forskning viser at ikke-hvite kunstnere og kunstnere med arbeiderklassebakgrunn fortsatt er underrepresentert i Norge, til tross for mangfoldstiltak9.9.2025 11:11:11 CEST | Pressemelding
Kulturfeltet både speiler og reproduserer ulikheter i det norske samfunnet. Doktorgradsavhandlingen til sosiolog Sabina Tica dokumenterer hvordan kulturell makt i Norge fortsatt forvaltes av en eksklusiv elite, men at makten denne eliten besitter i stadig større grad blir utfordret.
Ny forskning viser at mennesker knytter dype bånd til kunstig intelligens5.9.2025 09:42:39 CEST | Pressemelding
En ny doktorgradsavhandling ved UiO viser at mennesker kan utvikle dype og personlige bånd til sosiale chatboter. Marita Skjuve avdekker at tillit og deling av personlig informasjon er avgjørende for slike relasjoner, og at nære relasjoner til en chatbot kan ha både positive og negative konsekvenser for brukerne.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom